Fordeling (økonomi)

Fordeling er et sentralt begrep innen faget samfunnsøkonomi, og betegner i hvilken grad inntekt og formue er jevnt fordelt mellom innbyggerne i samfunnet. Selve økonomifaget defineres tidvis som studiet av bruken og fordelingen av knappe goder, hvor fokuset i fordelingen er på ressursenes anvendelse blant borgerne på konsum eller sparing. Dersom inntekter og/eller formue i et land er jevnt (likt) fordelt, menes det at innbyggerne har like muligheter til konsum og sparing. Et mål for inntektslikheten (inntektsfordelingen) i samfunnet er Gini-koeffisienten. Andre mål kan være hvor mye av de samlede inntekter eller formuer som besittes av samfunnets 10% rikeste, eller hvor mye som besittes av samfunnets 10% fattigste.

Innenfor økonomisk politikk er fordelingspolitikk et definert mål for hele eller deler av det politiske spektrum. Spesielt venstresidens partier har i mange land profilert seg som forkjempere for en såkalt aktiv fordelingspolitikk, hvor Staten griper aktivt inn for å påvirke fordelingen av inntekt eller formue. All inntektsskatt som er prosentvis (i motsetning til helt flat koppskatt) øker inntektslikheten (styrker fordelingen) mellom skatteyterne, fordi de med høyere inntekt betaler mer i skatt nominelt, og dermed får sin inntekt mere redusert gjennom beskatningen enn de med lavere inntekt. Desto mer progressiv beskatning som velges, desto mer påvirkes fordelingen.

I middelalderen var koppskatt vanlig, mens kirken tok et fordelings-standpunkt ved å innføre Tienden - opprinnelig ment som en 10% beskatning som derved skapte fordeling, men tidvis gjennomført som en mere flat avgift. Også i muslimske land har tiende vært vanlig, med en tilsvarende moderat fordelingseffekt. I Storbritannia gjennomførte statsminister Margaret Thatcher en stund koppskatt på visse områder, men dette er uvanlig i moderne tid. Norge har progressiv inntektsskatt med betydelig fordelingsvirkning, og uenigheten mellom de politiske partiene dreier seg i hovedsak om hvor progressiv skatten skal være. Skatten på selskapsoverskudd og kapitalinntekt er ikke progressiv i Norge.