Inkvisisjonsprinsippet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Inkvisisjonsprinsippet er når en dømmende myndighet i et land både har ansvaret for etterforskning i straffesaker, og også fastsetter dom i de samme sakene. Motsvarende har en anklageprinsippet. Inkvisisjonsprinsippet er ansett for å gi dårligere rettsikkerhet enn anklageprinsippet.

I Norge blir inkvisisjonsprinsippet benyttet ved flere forvaltningsavgjørelser. For eksempel:

• Bøter i forbindelse med påståtte overtredelser av plan- og bygningsloven.
• Bøter og forenklede forelegg i forbindelse med påståtte overtredelser av trafikkregler.
• Bøter i forbindelse med påståtte overtredelser av forurensningsloven.
• Straffeskatt i forbindelse med påståtte overtredelser av skattelovgivningen.

Verken den Den norske grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjon har noe eksplisitt eller implisitt forbud mot inkvisisjonsprinsippet i forvaltningsorganer, så lenge det er adgang til å bringe vedtaket inn for en uhildet domstol.

[rediger] Eksterne lenker

• Anklageprinsipp eller inkvisisjonsprinsipp, fra NOU 2003: 15, Fra bot til bedring – Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff