Injil
Injil (arabisk: إنجيل) er det arabiske navnet for det opprinnelige budskap som i henhold til islam ble gitt til Jesus (Isa) med åpenbaringer fra Gud.[1] Dette budskapet, eller evangeliet er omtalt en rekke steder i Koranen. Muhammed bekreftet selv alle tidligere åpenbaringer, inklusive åpenbaringen til Isa,[2] og dermed må muslimene også tro på åpenbaringen som Isa fikk. Injil er en av fire hellige islamske bøker nedtegner som avslørt av Gud fra før Koranen, de andre er Zabur, boken til Dawud (kong David av Israel); Tawrat (Tora) av Musa (Moses); og Koranen selv.
Ordet injil er en forvansket form av greske Εὐαγγέλιον, euanggelion, som har betydningen evangelium, «gode nyheter» eller «det gode budskap»,[3] eller fra arameisk ܐܘܢܓܠܝܘܢ (awongaleeyoon).[4] Begrepet injil ble også benyttet av kristne arabere for deres evangelium, eksempelvis Evangeliet etter Johannes (arabisk: إنجيل يوحنا, ʾInǧīl Yūḥannā) foruten også indonesiske kristne, Injil Yohanes.
Jesus henviste til sitt budskap som gode nyheter, men aldri til en bestemt tekst med åpenbarelser og mottok aldri noen egen bok med åpenbarelser fra Gud. Begrepet euanggelion, evangelium, ble senere benyttet som tittel på de fire biografiene om Jesus, de fire evangeliene i Det nye testamente i Bibelen. Denne sekundære utviklingen er den åpenbaringen som Muhammed fikk den feilaktige forestilling at Injil var en «bok».
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Koranen 5:46.
- ^ Koranen 4:47
- ^ Maulana Abdul Haq Vidyarthi (1997): Muhammad in World Scriptures Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine., sitat: «It is derived from the Greek term evangelion which means gospel, good news and happy tidings. But in the New Testament it has nowhere been given the name of any book. »
- ^ Peshitta (Mark 1:1) - «Literal Aramaic idiomatic (Lit. Ar. id.) name: «Awon-galee-yoon,» or He Reveals.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Durie, Mark: Isa, den muslimske Jesus