Ingjald Nissen
Ingjald Nissen (født 2. september 1896 i Kristiania, død 25. februar 1977 i Oslo) var en norsk psykolog, filosof og statsstipendiat, mest kjent for sin bok Psykopatenes diktatur (1945).
Nissen tilhørte en norsk gren av den danske slekten Nissen (fra Sønderjylland). Han ble student i 1915 og tok magistergrad i filosofi i 1925. Han studerte deretter psykologi, sosiologi og filosofi utenlands, og kom blant annet i kontakt med den østerrikske filosofen Alfred Adlers «individualpsykologi». Han praktiserte som psykoanalytiker i Oslo, med konsesjon fra 1939. Allerede i 1938 ble han imidlertid statsstipendiat, og kunne bruke tid på forfatterskapet.
Hans forfatterskap omfatter blant annet Sjelelig forsvar: mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben (1930), hvor han redegjør for Adlers teorier; Sjelelige kriser i menneskets liv: Henrik Ibsen og den moderne psykologi (1931), hvor han bruker Adlers teorier på Ibsens drama Vildanden – Rosmersholm – Hedda Gabler; Psykologisk-analytisk teknikk: Praktiske retningslinier (1936), utgitt av Vitenskapsakademiet; Psykologiske motiver i Gustav Vigelands kunst i Kunst og Kultur 1951; og hans oppsummerende verk Menneskelige oppgaver og utveier: Ledende idéer i mitt forfatterskap (1966). Nissen virket også en periode som litteraturanmelder i Arbeiderbladet. Han var en nær venn av maleren Alfred Hagn.
I en særklasse står hans mest kjente verk Psykopatenes diktatur (1945), hvor han, ifølge Atle Kittang, gjør «et ambisiøst forsøk på å forstå den tyske katastrofen i et psykososiologisk perspektiv. Her kombineres flere av Nissens viktigste begreper (mindreverdighet, maktvilje, mannsforbund, forventning) i en analyse av det nazistiske diktaturets psykopatologiske grunnstruktur.» Nissens hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform. Han mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens idéer for å overleve. I virkeligheten var det krefter i demokratiske landene som advarte mot den fremvoksende nazismen, slik som Johan Scharffenberg med sin artikkelserie i Dagbladet, hvor han diagnostiserte Hitler som sinnssyk.[1]
Ingjald Nissen er opphavsmann til begrepet "hersketeknikk", som han analyserte allerede i 1945, i boken Psykopatenes diktatur. Han behandlet dette også i 1966 i Menneskelige oppgaver og utveier.[2]
Henvisninger [rediger]
- ^ Asbjørn Jaklin: De dødsdømte (s. 220), forlaget Gyldendal, Oslo 2011, ISBN 978-82-05-41088-6
- ^ http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070831/OAKTUELT001/708310030
Litteratur [rediger]
- Atle Kittang. «Ingjald Nissen» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. Bd 6. 2003
- Karlsen, Øivind. Ingjald Nissens forfatterskap. Universitetsforlaget, 1971. (Bibliografi)
- sambok 33 bøker av Nissen
