Inger Bang Lund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inger Bang Lund
Født10. sep. 1876Rediger på Wikidata
Bergen kommune
Død26. des. 1968Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseKomponist, pianist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Inger Bang Lund på Commons

Inger Sophie Louise Bang Lund (født 10. september 1876 i Bergen, død 26. desember 1968 samme sted)[1] var en norsk komponist, pianist og pedagog.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Inger Bang Lund var datter av høyesterettsadvokat Carl Joachim Waldemar Bang (1826–1884 av den danske Bang-slekten) og Kristofine Susanne Bang (1851–1932). Familien bodde på Engen. Faren oppdaget tidlig hennes musikalske talent og oppmuntret henne. Tre år gammel kunne hun gjengi musikk hun hadde hørt på turer i Byparken ved Musikkpaviljongen på flygelet når hun kom hjem. Faren døde i 1884 da Inger var bare 8 år gammel. Hun stod sin far svært nær, og savnet av faren kom ofte til uttrykk i hennes komposisjoner, som for eksempel i melankolske verk som Bøn, Vemod, Farvel, Forbi og Min Jesus er Nær. Etter at faren døde flyttet familien til Marken 18. Der komponerte hun sine første pianostykker. I 1890, da Inger var bare 14 år gammel, ble hennes første stykker utgitt av C. Rabe Musikforlag i Bergen. Denne utgivelsen var for øvrig trykket i Leipzig.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

I 1900 giftet hun seg med kjemiker og bryggerimester Harald Lund (1874–ca. 1958) og flyttet da til Drammen, hvor ekteparet fikk tre barn. Senere flyttet familien til Kristiania.

Komponist og musiker[rediger | rediger kilde]

Inger Bang Lund studerte musikk med de fremste klaverpedagogene i Bergen, som Betty Wallem, August Friis og Elisabeth Constance Hals-Andersen og senere med Hildur Andersen i Kristiania. I en periode underviste Inger Bang Lund selv ved Musikkonservatoriet i Bergen. Hun studerte videre med den kjente norske komponisten Johan Halvorsen (1864-1935) i Kristiania. Han anbefalte henne å fortsette studiene hos den fremtredende italienske komponisten Alfredo Casella (1883-1947) i Roma, ettersom Halvorsen, ifølge ham selv, ikke hadde mer å lære henne.

Tiåret 1900–1910 var en blomstringstid for hennes komponistvirke, blant annet var hun den kvinnelige komponisten som hadde flest utgivelser hos Haakon Zapffes Musikforlag i Kristiania i denne perioden.

I 1911 ga hun en konsert med egne verk for piano, fiolin og sang i Brødrene Hals konsertsal i Kristiania. Med seg hadde hun datidens fremste norske musikere; operasangerne Kaja Eide Norena og Emil Nielsen, og fiolinisten Ingebret Haaland. Samme år ga hun også konserter i Bergen sammen med sangerinnen Nina Grieg, Edvard Griegs kone.

I 1912 drog hun til Roma med sin mann Harald, deres tre barn og sin mor Kristofine. Der møtte hun Alfredo Casella, som selv hadde studert med den kjente franske komponisten Gabriel Fauré (1845-1924). Casella ble begeistret for Ingers musikk og hun fortsatte å komponere inspirert av både norsk lynne og Alfredo Casellas mer moderne stil.

Under opphold i Roma (1912-1925 og 1932-1937) ga hun ofte konserter under ledelse av sin maestro Alfredo Casella og sammen med Romas fremste musikere og sangere på den tiden. Konsertene ble holdt i saler som Sala Sgambati, konsertsalen til Accademia Filarmonica Romana og oppkalt etter den italienske komponisten Giovanni Sgambati (1841-1914), hvis konsertsal senere skiftet navn til Sala Casella; og videre i Lyceum (konsertsalen ved Conservatorio di Musica Santa Cecilia di Roma) og andre prominente konsertsaler i Roma. Hun fremførte både sine egne verk og verk av spesielt Chopin, Beethoven, Brahms, Schubert, Schumann og Scarlatti samt verk av andre norske komponister og var således en enestående representant for Norge og norsk musikk i Italia, musikkens og kulturens hjemland.

Inger Bang Lund likte å spille offentlig, fordi hun ønsket å dele sitt talent med andre. Som komponist og pianist var hun anerkjent og respektert, men til tider opplevde hun vansker med å bli akseptert som kvinnelig komponist.

Inger Bang Lund har etterlatt seg mer enn 100 komposisjoner for piano, fiolin og sang. Blandt disse: Trold, Nocturne, Humoreske, Albumblad, Bøn, Caprice, Melodi, Lurleik, Huldrelok, Mot Høst, Mot Vaar, Springdans og Norsk.

Etter opphold i Italia ble hun boende i Norge. Inger Bang Lund døde i Bergen 26. desember, 1968, 92 år gammel, etter å ha viet hele sitt liv til musikk.

Posthum heder[rediger | rediger kilde]

Inger Bang Lund er gravlagt på Solheim gravplass i Bergen.

En minneplakett om henne er blitt satt opp på den aurelianske mur i Roma i den ikke-katolske kirkegården der (Cimitero Acattolico di Roma).[2] I Bergen har Inger Bang Lunds vei blitt oppkalt etter henne. Gaten ligger i området som kalles Kronstadparken og går fra Bjørnsons gate til Fjøsangerveien.[3]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1890: "Striledans" og "Jølstring" (C. Rabe Musikforlag, Bergen)
  • 1894: "4 Pianostykker", 1. "Skizze", 2. "Elegie", 3. "Impromptu", 4. "Scherzo" (Einar Kaland Musikforlag, Bergen)
  • 1900: "Tre Klaverstykker", 1. "Nocturne", 2. "Baadnlaat", 3. "Humoreske" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1902: "Lyriske Stykker for Piano", Opus 4, Nr. 1. "Melodie", Nr. 2. "Nocturne", Nr. 3. "Romance" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1903: "Tre Sange", Opus 5, Til tekster av Theodor Caspari, Nr. 1. "Nyttaarsgjester", Nr. 2. "Orreleg i Skogen", Nr. 3. "Skogens Vinterhave" (Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1903: "Fire Lyriske Stykker for Piano", Opus 6, Nr. 1. "Vuggesang", Nr. 2. "Melodi", Nr. 3. "Huldrelok", Nr. 4. "Bøn" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1904: "4 Klaverstykker", Opus 7, Nr. 1. "Skizze", Nr. 2. "Albumblad", Nr. 3. "Vemod", Nr. 4. "Springdans" (Norsk Musikforlag, Kristiania)
  • 1905: "Otte Sange", Opus 8, Til tekster av Theodor Caspari, Nr. 1. "Solefald", Nr. 2. "Jeg stod i skogen en Vinterkveld", Nr. 3. "Vinterelven", Nr. 4. "Skivise", Nr. 5. "Nyttaarsmorgen", Nr. 6. "Haredans", Nr. 7. "Og nu er det tyst om Tjernet", Nr. 8. "Der staar en lystig Herreferd" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1905: "Valse Noble", Opus 9 (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania/Norsk Notestik & Forlag, Kristiania)
  • 1905: "Tre Klaverstykker", Opus 10, Nr. 1. "Gammeldags", Nr. 2. "Halling", Nr. 3. "Caprice" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1906: "Tre Stykker for Piano", Opus 11, Nr. 1. "Trold", Nr. 2. "Norsk", Nr. 3. "Caprice" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1906: "Gjøym meg, Mor!", Sang til tekst av Per Sivle, Opus 12 (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1907: "Fem Lyriske Smaastykker", Opus 13, Nr. 1. "Foraarsstemning", Nr. 2. "Forbi", Nr. 3. "Albumblad", Nr. 4. "Berceuse", Nr. 5 "Springdans" (Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1909: "Mot Høst", Opus 14, Nr. 1. "Høst", Nr. 2. "Allegretto", Nr. 3. "Impromptu", Nr. 4. "Caprice", Nr. 5. "I Tanker" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1910: "Mot Vaar", Opus 15, Nr. 1. "Mot Vaar", Nr. 2. "Humoreske", Nr. 3. "Farvel", Nr. 4. "Melodi", Nr. 5. "Baby Dans", Nr. 6. "Spørgsmaal", Nr. 7. "Albumblad" (Haakon Zapffes Musikforlag, Kristiania)
  • 1945: "Tre Tonebilder", Opus 15, Nr.1. "Valse Caprice I", Nr. 2. "Caprice", Nr. 3. "Valse Caprice II" (Einar Kalands Eftf. Musikforlag, Bergen)
  • 1945: "I Drift", Sang til tekst av Per Sivle, Opus 16 (Einar Kalands Eftf. Musikforlag, Bergen)
  • 1945: "Lurleik", Sang til tekst av Per Sivle, Opus 17 (C. Rabe Musikforlag, Bergen)
  • 1949: "Min Jesus er Nær", Sang til tekst av Sophie Bonnevie, Opus 17 (John Griegs Boktrykkeri, Bergen)

Uutgitt verk og verk med usikker utgivelsesdato[rediger | rediger kilde]

  • "Romance", for piano og fiolin, Opus 18 (Manuskript)
  • "12 Italienske Aqvareller", Opus 19 (Gulliver Edizioni Musicali, Roma, 1918?)
  • "Kys mig paa øynene Sol", Sang til tekst av Ludvig Holstein (Manuskript). Italiensk oversettelse: "Sole baciami sugli occhi" (Trykt)
  • 30 Manuskript (Nasjonalbiblioteket, Oslo, Bergen Offentlige Bibliotek, Bergen)


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Inger Bang Lund». Norsk Musikkinformasjon. Arkivert fra originalen 3. november 2014. Besøkt 24. juli 2017. 
  2. ^ Ida Solange Bang Turola, Who they were, Inger Bang Lund (1876–1968) i Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome, no. 3, 2007.
  3. ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 24. juli 2017. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inger_Bang_Lund&oldid=22795236»