Ingeborg Møller
| Ingeborg Møller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1878 Christiania Oslo[1] | ||
| Død | 18. feb. 1964[2] (85 år) Lillehammer[1] | ||
| Beskjeftigelse | Biograf, skribent, dramatiker | ||
| Barn | Dan Lindholm | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1948) | ||
Ingeborg Møller (egentlig Katharina Elisabeth Storm, født 29. desember 1878 i Oslo, død 18. februar 1964) var en norsk forfatter.
Møller debuterte litterært i 1904 med skuespillet Fru Karen. Blant hennes mest kjente verker er den kulturhistoriske romantrilogien Job Sveinungsson (1925), Vandringsmann (1928) og Herrens regn (1929). Romantrilogien var en kulturhistorisk skildring fra slutten av 1700-tallet. Ved siden av forfatterskapet var Ingeborg Møller fast medarbeider i avisa Nationen.
Antroposofi[rediger | rediger kilde]
Møller og filosofen Richard Eriksen som sørget for å få Rudolf Steiner for første gang til Norge 1908. Ingeborg Møller var på den tiden usikker på sin løpebane som forfatter, men Steiner oppmuntret henne: ”Søk i Deres eget folks dybder, så vil De nok finne de rette kildene". Under Steiners norgesbesøk i 1910 gjorde Ingeborg Møller ham oppmerksom på Draumkvedet, og hun oversatte det for ham ord for ord. Han mente det uten tvil gikk tilbake til en virkelig innvielse og kom senere tilbake til det i flere foredrag, noe som bidro til å gjøre diktverket kjent i Mellom-Europa. Hun ble gift Lindholm og var mor til tre sønner, blant dem Dan Lindholm, en kjent norsk antroposof.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Eugen Schauman, 1985
- Herrens regn: en fortelling fra syttenhundreårene, 1978
- Henrik Steffens, 1962
- Sagn og eventyr fra landene i vest, 1962
- Ridderen med det mørke smilet og andre sagn og eventyr fra landene i vest, 1958
- Fem menneskeskjebner : Georg Carl von Döbeln, Florence Nightingale, Giuseppe Garibaldi, Sonja Kovalevski, Eugen Schauman, 1957
- Fra gullalderen i nordisk diktning, 1955
- Søndenvind, 1949
- Vandringsmannen, 1949
- Goethe : et omriss av hans liv og verk: til 200-årsdagen for hans fødsel 28. august 1949, 1949
- Runestenene, 1948
- En af de første, 1948
- Henrik Steffens: "Norges bortblæste Laurbærblad", 1948
- Lindeby, 1946
- De tolv apostlers sagaer, 1946
- Vaarfrost, 1945
- Det blåser sønnenvind : roman, 1939
- En av de första : roman, 1938
- En av de første: Roman 1936 utgitt på Gyldendal
- Runestenene, 1934
- Lindeby, 1933
- Kristen Rasmusson der Wanderer : Roman, 1931
- Vaarfrost : en romantikerskjebne, 1931
- Herrens regn, 1929
- Vandringsmannen, 1928
- Zur Kenntnis des "Nitro-isobutyl-glycerins" und einiger seiner derivate, 1927
- Job Sveinungsson, 1925
- Norrøne Marialegender, 1923
- Hjemmets kogebog, 1919
- Kunsten at være huslig : praktisk anvisning til sundhedsmæssig og økonomisk husførelse, 1916
- Fru Karen (skuespill) 1904
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20221154492, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ingeborg_Møller[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Biografi Ingeborg Møller, på tysk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
| Forrige mottaker: Nils Johan Rud |
Vinner av Gyldendals legat delt med Aksel Sandemose (1948)
|
Neste mottaker: Gunnar Larsen og Magnhild Haalke |