Inge Debes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Inge Thomas Dahl Debes (født 15. mai 1882 i Kragerø, død 1945) var en norsk jurist, sosialpolitiker, forfatter, oversetter, redaktør og litteraturkritiker.

Foreldre til Inge var Peter Olaf Debes og Birthe Matina Thomsen.

Inge Debes ble gift med Gunvor Schneider 15. august 1915 i Tromsø. Sammen hadde de to barn, Maria Louise (født 16. mars 1918) og Jan (født 23. august 1925).

I perioden 1910-1918 var Debes redaktør i tidsskriftet Det Tyvende Aarhundre, utgitt av Det norske Arbeiderparti. Formålet med tidsskriftet var å gi bakgrunnsstoff på ulike aktuelle saker. Videre var han i perioden 1918-1926 redaktør i Sociale Medelelser, utgitt av Sosialdepartementet. I perioden 1908-1933 bidro han også med en lang rekke bokkritikker i avisene Socialdemokraten og Nationen.

I 1913 ble det nedsatt en regjeringsutnevnt Arbeiderkommisjon, med Inge Debes som sekretær.[1] Kommisjonen skulle utrede spørsmål om arbeidernes andel av bedriftsutbyttet, men kommisjonen la i perioden 1918-1922 fram en rekke innstillinger om industrielle forhold. Formann var Paal Berg. Arbeidet i kommisjonen førte ikke fram til noen spesiell lovgivning.

Debes var formann i Norsk forening for socialt arbeide i fra 1925. Foreningen var stiftet i 1909 med formål å arbeide for innføring av sosiallovgiving og lovgiving knyttet til arbeiderbeskyttelse. Ett av tiltakene fra foreningen var tidsskriftet Socialt Arbeide, der Debes var redaktør fra 1927. I 1935 hadde Norsk forening for socialt arbeide 195 medlemmer, men cirka 30 av disse var andre forbund og foreninger.

Fra 1926 arbeidet Debes som byrettsdommer i Oslo.

Under regjeringen Nygaardsvold i perioden 1935-1940 kom det en rekke nyskapende velferdstiltak fra Sosialdepartementet, som syketrygd til fiskere (1935) og sjømenn (1936), alderstrygd for alle (1936), blinde- og vanføretrygd (1936) og arbeidsløshetstrygd (1938). Mye av arbeidet bak disse reformene ble lagt i den såkalte sociallovkomitéen, som ble nedsatt i 1935 med Inge Debes som formann.[2] Rune Slagstad beskriver Debes som tilhørende i «Castbergs legalreformistiske tradisjon».[3]

Etter krigsslutt i 1945 var Debes formann i Krigsbarnutvalget, nedsatt av Sosialdepartementet.[4] Utvalget skulle vurdere spesielle tiltak for barn født med tysk far og norsk mor under okkupasjonen. Dette dreide seg omkring 10000-12000 barn, og utvalget skulle mellom annet vurdere om disse skulle sendes ut av Norge. Sammen med ekspedisjonssjef i Sosialdepartementet, Alf Frydenberg, forhandlet Debes med en australsk regjeringsoppnevnt Immigration Advisory Committee, med tanke på å sende en andel av barna til Australia. Debes døde like etter møtet med de australske representantene, noe som kan være grunnen til at ingen barn ble sendt ut.[5]

Publikasjoner av Inge Debes[rediger | rediger kilde]

Allmenne publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Richard Hennig (1912). Mystik og videnskap. En kritikk og forklaring av de okkulte fænomener. Kristiania: Gyldendal.  [Oversatt av Inge Debes. Forord av Anathon Aall]
  • Werner Sombart (1913). Socialismen og den sociale bevægelse. Kristiania: Aschehoug.  [Oversatt av Inge Debes]
  • Inge Debes (1915). Halvhanen : eventyr fra mange land : fortalt for Vera og venindene hennes. Kristiania: Norli. 
  • Inge Debes (1916). Till Uglespeils historier. Gjenfortalt for barn. Kristiania: J.W.Cappelens forlag.  [Illustrert av Fr.Bødtker og J.H.Ramberg.]
  • Karl Kautsky (1917). Den sociale revolution. Kristiania: Det norske Arbeiderpartis forlag.  [Oversatt av Inge Debes]
  • Inge Debes (1917). Eventyr : gjenfortalt for barn. Kristiania: Steenske forlag. 
  • H.C. Andersen, Inge Debes (1917). Det var en gang (Svinedrengen). Kristiania: Gyldendal.  [Illustrert av Hans Tegner]
  • Erik Werenskiold, Inge Debes (1917). Kunst, kamp, kultur; gjennom 40 aar i tekst og bilder; orginaltegninger og skisser fra kunstnerens egne samlinger. Kristiania: Cammermeyer. 
  • Inge Debes (1917). Nye tider : det socialistiske samfund. Kristiania: Det norske Arbeiderpartis forlag. 
  • Inge Debes (1918). Social nyorientering. Kristiania: Steenske forlag. 
  • Inge Debes (1918). Lykkefuglen : eventyr. Kristiania: Steenske forlag. 
  • Inge Debes (1919). Økonomisk demokrati. Arbeidernes andel i bedriftsledelsen. Kristiania: Steenske forlag. 
  • Inge Debes (1920-1922). Socialisering. Utarbeidet etter opdrag fra den av Socialdepartementet nedsatte socialiseringskomite, 1–3. Kristiania: Steenske forlag.   [Bind 1: Østerrike (1920), bind 2: England (1922), bind 3: Russland (1922)]
  • Inge Debes (1921-1922). Utbyttedeling, 1–2. Kristiania: Steenske forlag. 
  • Inge Debes (1925-1936). Forbrukerkooperasjonens historie. Kristiania: Norges kooperative landsforening. 
  • Anatole France (1934). Vertshuset Dronning Gåsefot. Oslo: Gyldendal.  [Oversatt av Inge Debes]
  • Jack London (1935). Avgrunnens folk. Oslo: Gyldendal.  [Oversatt av Inge Debes]
  • Inge Debes (1939). Arbeidsløshetstrygden : en rettleiing. Oslo: Arbeidernes Opplysningsforbund.  [Del av serien Sosiale småskrifter]
  • Inge Debes (1942). Dommer og kjennelser av Oslo husleierett og av Oslo og Aker husleierett 1939-41 / utvalg ved Inge Debes. Oslo: Norli. 
  • Victor Hugo (1974, utsendt 1976). De elendige, 1–2. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-050-5656-0.   [I serien Verdenslitteraturen. Oversatt av Inge Debes]
  • H.C.Andersen (1975). Svinedrengen. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-050-8268-5.  [Oversatt av Inge Debes]

Offentlige dokumenter og innstillinger[rediger | rediger kilde]

  • Inge Debes: Foreløbig innstilling til lov om bedriftsråd m.v. i industri og handel / fra flertallet i Arbeiderkommissjonen [sic] av 1918. Del av serien Sociale meddelelser, utgitt av Departementet for sociale saker. 1919, nr.8.
  • Inge Debes og Oscar Pedersen: Bilag til innstilling fra Socialiseringskomiteen angående socialiseringsspørsmålet i sin almindelighet. Departementet for sociale saker, Kristiania, 1924.
  • Innstilling om oprettelse av et "Statens edruelighetsråd" / avgitt av Den departementale edruelighetskomité. Socialdepartementet. Vedlegg til Stortingsproposisjon nr.1, kapittel 443, 1936.
  • Om hjelp til blinde og vanføre: innstilling II. Sociallovkomitéen av 1935, Socialdepartementet. Vedlegg til Odelstingsproposisjon nr. 37, 1936.
  • Lov om alderstrygd: innstilling III. Sociallovkomitéen av 1935, Socialdepartementet. Vedlegg til Odelstingsproposisjon nr. 59, 1936.
  • Lov om trygd mot arbeidsløshet: innstilling IV. Sociallovkomitéen av 1935, Socialdepartementet. Vedlegg til Odelstingsproposisjon nr. 30, 1937
  • Lov om pensjon til uføre, blinde og vanføre: innstilling V. Sociallovkomitéen av 1935, Socialdepartementet. Vedlegg til Odelstingsproposisjon nr. 47, 1937.
  • Lov om syketrygd: innstilling VI. Sociallovkomitéen av 1935, Socialdepartementet. 1939.
  • Om oprettelse av et barnevernkontor i Socialdepartementet: innstilling I. Sociallovkomitéen av 1935, Sosialdepartementet. 1939.
  • Lov om arbeidsformidling: innstilling VII. Sociallovkomitéen av 1935, Sosialdepartementet. 1939. Vedlegg til Odelstingsproposisjon nr. 18, 1940.
  • Lov om omsorg for åndssvake: innstilling VIII. Sociallovkomitéen av 1935, Sosialdepartementet. 1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NorgesLexi. Arbeiderkommisjoner. Besøkt 10. juli 2011.
  2. ^ NOU 1998:10 Fondering av folketrygden? Om Sociallovkomiteen av 1935. Besøkt 9. juli 2011.
  3. ^ Rune Slagstad (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax forlag. ISBN 82-530-2024-4. 
  4. ^ NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Om Krigsbarnutvalget. Besøkt 9. juli 2011.
  5. ^ Forskning.no Ville sende krigsbarna til Australia. 1. august 1999. Besøkt 10.juli 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edgar B Schieldrop, red. (1935). Gyldendals konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]