Ingar Bergby
| Ingar Bergby | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Benjamin A. Ward | |||
| Født | 4. feb. 1964 (60 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ingar Heine Bergby (født 1964) er en norsk dirigent og klarinettist fra Sarpsborg.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bergby studerte klarinett med professor Richard Kjelstrup ved Norges musikkhøgskole, og senere orkesterdireksjon med professor Karsten Andersen samme sted, og ved Sibeliusakademiet med Jorma Panula som direksjonslærer. Han tok diplomeksamen i orkesterdireksjon i 1991 med beste karakter.[trenger referanse]
Musikerkarriere[rediger | rediger kilde]
Ingar Bergbys profesjonelle dirigentkarriere startet da han ble sjefdirigent for Bit20-ensemblet i 1991 og Opera Vest (nå Bergen Nasjonale Opera) i 1993.[1] Disse samtidsmusikkensensemblene fra Bergen har blant annet opptrådt på Agorafestivalen ved IRCAM-senteret i Paris, Barbican Centre i London, Musikfestival i Bremen, Musica festival Strasbourg, Ultimafestivalen i Oslo og Festspillene i Bergen. I løpet av sitt engasjement i disse ensemblene frem til 2003 sto Bergby bak flere plateinnspillinger og urframføringer, og turnerte i England, Tyskland og Frankrike, samt alle de nordiske landene. Magic Island, en innspilling med Arne Nordheims kammermusikk og ensembleverk, er den best solgte platen med norsk samtidsmusikk.[trenger referanse]
Under Festspillene i Bergen i 1992 fremførte Opera Vest under Ingar Bergbys ledelse for første gang i Norge operaen The Fall of the House of Usher av Philip Glass (libretto etter en novelle av Edgar Allan Poe).
Bergby dirigerte også operaen The Man Who Mistook His Wife for a Hat av Michael Nyman, som Opera Vest fremførte i London[2]
Fra 1999 til 2005 var Ingar Bergby sjefdirigent ved Värmlandsoperaen og Värmlandsoperaens sinfonietta. Bergby dirigerte både orkesterkonserter og operaer i løpet av tiden som sjefdirigent, blant andre Tosca av Puccini, Fidelio av Ludwig van Beethoven, Nabucco av Verdi, Maskeballet av Verdi, og Lady Macbeth av Sjostakovitsj. Han dirigerte også symfonier av blant andre Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn, i tillegg til alle symfoniene av Beethoven og Johannes Brahms.
I perioden 2003–2008 var Ingar Bergby fast gjestedirigent for Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) med ansvar for norsk og nordisk repertoar. Bergby ledet BFO i konserter både i Bergen og de omkringliggende distriktene, inkludert forestillinger under Festspillene i Bergen. Under Festspillene i 2005 dirigerte Bergby den første fullstendige fremførelse av Et glassperlespillav Olav Anton Thommessen. Det er en helaftens orkesterforestilling, en konsertopera, som i realiteten inneholder seks store komposisjoner. Blant andre prosjekter med BFO var verdenspremieren på Bullseye av Olav Anton Thommessen, Hokkaidos Hagar for piano og orkester av Knut Vaage, og Olav Bergs konsert for bass og orkester. Rolf Wallins Act ble siden programmert på en av BFOs Europaturneer. Innspillingen av platen To the Brother Peoples med musikk av Lasse Thoresen ble mætt med en velvillig anmeldelse i VG.[3]
I tillegg til norsk samtidsmusikk har Bergby med BFO arbeidet med klassiske norske verk av Johan Svendsen, Geirr Tveitt, Edvard Grieg, Egil Hovland og Johan Halvorsen, i tillegg til internasjonalt symfonisk repertoar som Jean Sibelius, Carl Nielsen, Maurice Ravel, Igor Stravinskij, Sergej Prokofjev, Per Nørgård, Allan Pettersson og Lutosławski.
Mellom 2008 og 2014 var Ingar Bergby sjefdirigent for Kongelige Norske Marines Musikkorps, og i 2015 ble han ansatt som sjefdirigent for Sjøforsvarets Musikkorps.
I 2009–2010 var Bergby engasjert som norsk profildirigent i Kringkastingsorkesteret (KORK), og har hatt flere engasjementer der hvert år siden 1993. I perioden 2009-10 dirigerte han blant annet alle Brahms-symfonier, en produksjon han i 2010 mottok KORK-prisen i kategorien etablert artist/dirigent for sammen med orkesteret. KORK spiller alt fra symfonisk repertoar og samtidsmusikk til pop, rock, jazz, vise- og folkemusikk. Svært mange av produksjonene gjøres i samarbeid med solister og etablerte artister i alle sjangere, og svært mange blir kringkastet.
Siden 1994 har Ingar Bergby jevnlig vært gjestedirigent ved de ledende nordiske symfoniorkestrene, og blant annet samarbeidet med Dansk Radio Symfoniorkester, Sveriges Radios symfoniorkester, Gøteborgs Symfoniker og Malmö Symfoniorkester. Blant produksjonene var operaen K. beskrivning av en kamp av Jan Sandström med Göteborgs opera, Carmina Burana av Carl Orff og orkesterproduksjonen Strange News av Rolf Wallin med Göteborgs Symfoniker, som omhandler bruken av barnesoldater i Afrika. Han har også spilt inn flere plater med klassisk repertoar med Malmö Symfoniorkester. Bergby har i tillegg hatt engasjementer på Island, i Tyskland og Tsjekkia, både som orkester- og operadirigent, og Sjostakovitsj' symfoni nr. 8. med Duisburger Philarmoniker er et prosjekt som førte til reengasjement.
Ingar Bergby har vært dirigent for flere musikalproduksjoner, blant annet West Side Story i 2012[4] og Sound of Music i 2016, begge med Kristiansand Symfoniorkester i konserthuset Kilden.
Ved siden av sin orkesterkarriere har Bergby også dirigert norske musikkorps, og har blant NM- og EM-tittel for brassband med Eikanger-Bjørsvik Musikklag[5], og fem NM-titler for janitsjarkorps med Lillestrøm Musikkorps.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 2010: Utropt til «Årets Utøver» av Norsk Komponistforening
- 2010: KORK-prisen i kategorien «Etablert artist/dirigent» fra Kringkastingsorkesteret
- 2006: Spellemannprisen til Grex Vocalis og KORK med dirigent Ingar Bergby
- 1998: Østfold Energi Kulturpris
- 1993: Coop Kulturpris
- 1993: Utpekt til «Årets Utøver» sammen med BIT20 av Norsk Komponistforening
Plateinnspillinger[rediger | rediger kilde]
- 1994: Magne Hegdal: Pour Ensemble/3/Bona Nox
- 1994: Bestillingsverkene Grieg-jubiléet 1993 - Collection
- 1994: Rolf Wallin: Move
- 1995: Norwegian Signatures
- 1995: Miniatures
- 1995: Absolute Pling-Plong: Eight Ways of Making Music
- 1996: Magic Island
- 1997: Edvard Hagerup Bull: Rèpliques
- 1997: Edvard Hagerup Bull: Profils
- 1997: John Persen: Recycled Encores - Arvesøl[6]
- 1999: Lille Rødhette
- 1999: Certainity and doubt
- 2000: Transit
- 2001: Nordlandet
- 2001: Imprint of The Bacchae
- 2001: My longing is not my own. Arne Nordheim 70 years 2001 Collection
- 2003: Officer’s Own – 18 Favourite Marches
- 2006: Shaker Song
- 2006: Nokon kjem til å komme: opera i ei akt
- 2006: Draumkvedet
- 2006/2007: Ole Edvard Antonsen: The Golden Age of the Cornet
- 2009: From where I stand
- 2009: Julestemning
- 2009: Lasse Thoresen: To the brother peoples
- ?: Hokkaidos hagar: for piano and orchestra
- 2012: London Calling
- 2013: Psalms, works by Næss
- 2013: Symphonies of Wind Instruments
- 2013: Ja vi elsker. Norwegian Hymn songs
- 2013: Works by Ylva Skog
- 2014: Stella Maris. Marche from Sea & Shore
- 2015: Astrognosia & Æsop
- 2017: La Flute Norvegienne
- 2017: Odes & Elegies
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ mic.no Biografi
- ^ «The Man Who Mistook His Wife for a Hat» (engelsk). The Guardian. 20. juni 2001. Besøkt 29. oktober 2017.
- ^ Anmeldelse i VG
- ^ «Rå dans og heftig musikk overbeviser» NRK
- ^ strilen.no «Eikanger-Bjørsvik tok NM-sigeren heim»
- ^ «John Persen - Recycled Encores - Arvesøl» (engelsk). Besøkt 3. mai 2023 – via discogs.com.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Ingar Bergby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons