Infinitum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Infinitum AS
Tidligere navnNorsk Resirk A/S
Org.formAksjeselskap
Org.nummer977199611
BransjeGjenvinning
Etablert11. november 1996; 27 år siden (1996-11-11)
HovedkontorKarenslyst allé 9 C
LandNorge
StyrelederSvein Serck-Hanssen
Adm.dir.Kjell Olav Amdam Maldum
Antall ansatte60
Nettstedwww.infinitum.no

Infinitum AS, tidligere Norsk Resirk A/S, er et norsk aksjeselskap som driver panteordning for drikkevareemballasje i aluminium, stål og plast. Selskapet ble etablert i 1999, og eies av bedrifter og organisasjoner innen industri og handel. Selskapets mål er å sikre høyest mulig retur av pantebelagt gjenvinningsemballasje for drikkevarer til lavest mulig kostnad og miljøbelastning. Administrerende direktør i Infinitum er Kjell Olav A. Maldum. Selskapets administrasjon holder til på Skøyen i Oslo.

Alle dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner og andre utsalgssteder som selger pantebelagt drikkevare er pliktig til å ta imot tom drikkevareemballasje og utbetale pant.[1] Infinitum har ansvar for å hente inn drikkevareemballasjen og bearbeide den. Selskapet har tre produksjonsanlegg for tomgods:

Ved disse anleggene blir boksene og flaskene sortert, talt og presset i bunter for salg til materialgjenvinner. Materialet blir kun solgt til bedrifter som kan dokumentere videresalg. Innsamlet PET-plast blir i dag sendt til Sverige, Danmark og Tyskland, mens aluminiumen gjenvinnes i Norge.

Om panteordningen[rediger | rediger kilde]

Fra 2018 er det kr 2,- i pant for bokser og flasker som rommer 0,5 liter eller mindre, og kr 3,- i pant for større bokser og flasker.[2] Fram til 2017 var satsene henholdsvis kr 1,- og kr 2,50.

Nye pantemerker på bokser og flasker i Norge fra 2018

I henhold til Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) nr 930[3] er alle som selger bokser og flasker med pantemerke, er forpliktet til å tilbakebetale pant.

Totalt finnes det over 1 200 forskjellige produkter på boks, og nær 1 900 forskjellige produkter på gjenvinningsflasker med pantemerke.[4] Panteautomatene aksepterer i tillegg nærmere 3 000 forskjellige utenlandske bokser og flasker. Dette betyr at boksene og flaskene tas imot og gjenvinnes, men at det ikke utbetales pant for dem.[5] Over 95 prosent av alle bokser og flasker som selges i Norge blir samlet inn og resirkulert.[6]

I 2018 ble det pantet 568 millioner bokser og 564 millioner flasker med pantemerke. Det ga 7 918 tonn aluminium til nye bokser og rundt 20 568 tonn plast til nye flasker og andre plastprodukter.[4]

Avgiftssystemet[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for Infinitum og panteordningen er det norske avgiftssystemet for drikkevareemballasje[7], som belønner systemer med høy returandel. Dette fungerer slik at bokser og flasker er belagt med en miljøavgift, som reduseres i takt med returandelen. Jo høyere returandel, jo lavere avgift. Miljøavgiften fjernes helt når det er oppnådd 95 prosent returandel. I 2012 fastsatte Klima- og forurensningsdirektoratet (i dag Miljødirektoratet) den godkjente returandelen til 95 prosent for både bokser og flasker, og med dette falt miljøavgiften bort. I tillegg til miljøavgift har myndighetene lagt en grunnavgift på alle bokser og gjenvinningsflasker. Denne er i dag[når?] på kr 1,06.

Pressede aluminiumsbokser klare til eksport.

Gjenvinning[rediger | rediger kilde]

Nesten alt innsamlet pantegods går til materialgjenvinning. Brukte bokser blir til nye bokser og brukte flasker blir til nye flasker. Når bokser gjenvinnes til nye bokser, brukes det kun fem prosent av energien i forhold til å produsere nye bokser.[8] Gjenvinning av 1 kilo plast sparer 2 kilo olje.[9][10][11] I tillegg sørger effektiv logistikk for å redusere miljøbelastningen.[12][13] Til sammen betyr dette at hver eneste flaske som pantes i gjennomsnitt betyr en reduksjon i CO2-utslipp på 990 tonn per år, mens det samme tallet for en aluminiumsboks er 620 tonn. Panting bidrar også til å holde prisene på drikkevarer nede, fordi høy retur belønnes med lavere avgifter.[7] Samtidig gir panting forbrukerne deres egne penger tilbake.

Fargede flasker kan ikke brukes som materiale i nye flasker, men disse gjenvinnes til andre produkter, som plastemballasje og stroppebånd. Miljødirektoratet godkjente i 2009 at også pantemerkede flasker og bokser som går til energigjenvinning skal telles som en del av Infinitums returprosenter. Andelen som går til energigjenvinning utgjør cirka 4 prosent av den totale returprosenten for bokser og cirka 8 prosent for gjenvinningsflasker.

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • 1902: Panteordning for ombruksflasker opprettes.
  • 1980-tallet: Handelen ønsker gjenvinnbar engangsemballasje som kan komprimeres ved retur.
  • 1989-1996: Periode med mye diskusjoner, analyser og politikk. Det åpnes etter hvert for avgiftsreduksjon ved høy retur.
  • 1995: Panteordningen godkjennes av Statens forurensningstilsyn, dagens Miljødirektoratet.
  • 11. november 1996: Selskapet Norsk Resirk stiftes. Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner.
  • Desember 1998: De politiske forhandlingene sluttføres.
  • 1999: Infinitums pantesystem for drikkevarebokser og gjenvinningsflasker etableres. Systemet er åpent for alle.
  • 3. mai 1999: Den første boksen pantes i Infinitum-systemet.
  • April 2000: De første gjenvinningsflaskene blir meldt inn i Infinitum-systemet.
  • 2010: Panteordningen feirer 10-årsjubileum.

[14]

  • 2012: Miljøavgiften på både gjenvinningsflasker og bokser forsvinner, etter at Klima- og forurensningsdirektoratet (i dag Miljødirektoratet) fastsetter den forventede returandelen til 95 prosent.
  • 2014: Panteordningen byttet navn fra Norsk Resirk til Infinitum.[15]
  • 2017: Klima- og miljødepartementet vedtok å heve pantesatsene fra 1 kroner og 2,50 kroner til 2 og 3 kroner.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)». Lovdata. 01.06.2004. Besøkt 25. april 2012. 
  2. ^ «FOR 2017-11-24 nr 1856: Forskrift om endring i avfallsforskriften (merking og pantesatser for inneremballasje)». Lovdata. 24. november 2017. Besøkt 8. mai 2018. 
  3. ^ «FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)». Lovdata. 01.06.2004. Besøkt 25. april 2012. «§ 6-7 Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning. Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning har plikt til å ta i retur rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan pantebeløpet kreves utbetalt kontant.» 
  4. ^ a b «Nøkkeltall og årsrapport». Infinitum. Besøkt 22. mai 2019. 
  5. ^ «Her går vi glipp av mange pantemillioner». DinSide.no. 20. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  6. ^ «Flere tombokser og flasker gjenvinnes». Klima- og forurensningsdirektoratet (i dag Miljødirektoratet). 21. juni 2013. Arkivert fra originalen 24. mai 2014. Besøkt 5. juli 2013. 
  7. ^ a b «Andre særavgifter». Regjeringen. Besøkt 25. april 2012. 
  8. ^ «Aluminiumsskrap gull verdt» (PDF). Forskningsrådet. 2001. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 25. april 2012. 
  9. ^ «Plastgjenvinning ER miljøvennlig». Norges Miljøvernforbund. 03.03.2010. Arkivert fra originalen 21. juli 2010. Besøkt 25. april 2012. 
  10. ^ «Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje. Fra norske husholdninger». Østfoldforskning. 2011. Arkivert fra originalen 1. april 2012. Besøkt 25. april 2012. 
  11. ^ «Fortsett å kildesortere plast!». Østfoldforskning. mars 2010. Arkivert fra originalen 1. april 2012. Besøkt 25. april 2012. 
  12. ^ «Klimaregnskap for avfallshåndtering». Østfoldforskning. 2009. Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 25. april 2012. 
  13. ^ «CO2-utslipp fra gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast». Econ Pöyry. 2011. Besøkt 25. april 2012. 
  14. ^ «2,1 milliarder bokser på 10 år». Nettavisen. 10. juni 2009. Besøkt 22. mai 2019. 
  15. ^ «Resirk er nå Infinitum». Loop.no. Arkivert fra originalen 9. mai 2018. Besøkt 22. mai 2019. 
  16. ^ «Polet innfører pant på plastflasker». Plastforum. 15. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]