«Industriens Mænd» (maleri)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Industriens Mænd»)
«Industriens Mænd» (maleri)
KunstnerPeder Severin Krøyer
År 1903
Dimensjoner116 × 185 cm
PlasseringFrederiksborgmuseet
Material(er)lerret, oljemaling

«Industriens Mænd» er et gruppeportrett malt av P.S. Krøyer i 19031904. Maleriet ble utført på bestilling av ingeniøren og fabrikanten G.A. Hagemann og viser 53 menn som var knyttet enten til Danmarks industrialisering eller til ingeniørtekniske fremskritt i andre halvdel av 1800-tallet.

Utvalget av personer på bildet er ikke representativt, men viser snarere industrimannen Hagemanns personlige nettverk. Derfor har flere av tidens store fabrikanter ikke fått plass i maleriet. Det inneholder også en overvekt av ingeniører, men det er heller ikke en gjengivelse av en faglig sammenkomst. De avbildede personene er en gruppe ledende teknikere fra jern- og metallindustrien og den kjemisk-tekniske industri samt menn fra den offentlige forsyningens område.

Tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1891 kom G.A. Hagemann med en plan om at den nyrestaurerte salen på Børsen skulle smykkes ut med fire malerier som skulle forestille «Landbrugets Mænd, Industriens Mænd, Søfartens Mænd og Handelens Mænd».

Planen ble aldri iverksatt og «Industriens Mænd» ble utført i et format som passet til Hagemanns leilighet i Bredgade.

Startskuddet hadde imidlertid vært Krøyers bilde «Fra Københavns Børs» fra 1895. Børsbildet ble Krøyers største arbeide rent arealmessig; det var på 409 x 254 cm og innbrakte maleren den nette sum av 19 444 kroner og 48 øre. En plass i forgrunnen av maleriet kostet de avbildede 500 kroner, en mellomgrunnsplass 300 og bakgrunnen 100 kroner, mens grosserer S.W. Isberg fra handelshuset J.P. Suhr & Søn bidro med 5 000 kroner. Omtrent samtidig utførte Krøyer verket «Et Møde i Videnskabernes Selskab» som var av liknende karakter.

På gruppebildet er de 53 forsamlet i det nyoppførte Østre Elektricitetsværk ved TrianglenØsterbro i København. Elektrisitetsverket var blitt innviet i 1902. Akkurat som i virkeligheten er G.A. Hagemann avbildet som temmelig liten og sammensunket i ryggen noe som skyldtes et tuberkuloseangrep som barn.

Flere av personene på bildet har tilknytning til kampen mot tuberkulosen og mens Krøyer arbeidet på sin bestilling, løp Hagemann iherdig rundt på dørene til folk for å påvirke det medisinske fakultetet på Københavns Universitet til å virke for en innstilling av Niels Finsen til Nobelprisen i fysiologi eller medisin, noe som lyktes. Flere av de avbildede industrifolkene hadde hjulpet Finsen med tekniske hjelpemidler, økonomiske tilskudd eller annen hjelp i hans arbeide.

Hagemann var da på toppen av sin karriere og blant annet direktør for Polyteknisk Læreanstalt. P.S. Krøyer fikk 10 000 kroner for verket, noe som svarte til åtte års vederlag som direktør for Læreanstalten.

I og med at bildet var bestemt til å henge hjemme hos Hagemann og ikke på Børsen, kunne bestilleren ta seg større friheter med hensyn til innholdet. Han var naturligvis klar over at bildet primært viste hans eget nettverk gjennom 40 års virke snarere enn et ideelt bilde av personer i dansk industri og arbeidsliv: «Valget lededes mere av mit personlige Forhold til Vedkommende end til noget stærkt Forsøg paa at skavfe en retfærdig Repræsentation av danske Industriledere.» Til gjengjeld var mange av personene på Krøyers bilde drivende krefter i utbredelsen av elektrisitet, telefon, jernbane, gass og vannforsyning etc., hva enten det foregikk i privat (KTAS, Store Nordiske Telegrafselskab) eller offentlig regi (DSB, Københavns kommune). Bildet er ikke en gjengivelse av en sammenkomst i Dansk Ingeniørforening, for bare 37 av de 53 herrene var på dette tidspunkt medlem av foreningen.

Etter mesénen Hagemanns død i 1916 ble det store bildet en eller annen gang i 1930-årene plassert på G.A. Hagemanns Kollegium, som også eide andre hovedverk i dansk kunst. I 1958 ble «Industriens Mænd» kjøpt for 20 000 kroner av Frederiksborgmuseet, hvor det nå befinner seg.

Senere dukket det opp en scrapbok som Hagemann hadde samlet med informasjon om tilblivelsen av verket. Noen vinterkvelder i 1906 hadde han sittet og skrevet ned maleriets historie. Scrapboken inneholder fotografier av maleriet samt korrespondansen mellom han selv, Krøyer og mange av de portretterte. Hagemann skriver at boken bør følge maleriet «hvor det end havner i Verden.» Det gjorde den ikke, men den kom sammen med Alexander Foss' arkiv til Rigsarkivet.

Krøyers arbeidsprosess[rediger | rediger kilde]

I februar 1903 utferdiget Hagemann en liste over personer og grupper som skulle inkluderes i bildet og Krøyer skisserte modellenes plassering i elverkets maskinhall. Krøyer uttrykte sin begeistring for oppgaven overfor både Hagemann og i brev til hans største mesén tobakksfabrikant Heinrich Hirschsprung og ektefelle: «Jeg arbejder nu med fuld Kravt paa det store Billede i mit Atelier, efter at have faaet mit Studie gjort færdigt paa selve Elektricitetsværket. Det elektriske Lys kommer mig nu til praktisk Nytte - foruden Fornøjelsen jeg har havt.»

Senere skrev han: «Jeg er i et Arbejdshumør som ingensinde. Jeg morer mig ikke blot over at male disse Mennesker, men tillige over at være sammen med dem, tale med dem, høre dem tale om alt mellem Himmel og Jord.»

Ifølge Hagemanns opptegnelser utførte Krøyer en penneskisse, to pastellskisser på kartong og en skisse i olje før det egentlige maleriet. Penneskissen ble borte under arbeidet med maleriet og den ene pastellen tilhører Ingeniørforeningen i Danmark. Den andre pastellen og den lille oljeskissen har ikke tidligere vært kjent, men pastellen dukket opp i august 1995Bruun Rasmussen Kunstauktioner og ble kjøpt av Nesa A/S. Oljeskissen er i privat eie.

Arbeidet med gruppebildet gikk strålende inntil sommeren 1903 da Krøyer ble alvorlig syk. Først i desember 1904 kunne han legge siste hånd på verket. På vårparten 1905 ble maleriet signert og vist frem for offentligheten for første gang.

Personene på maleriet[rediger | rediger kilde]

Personenes plassering i bildet

Forkortelser: PL = Polyteknisk Læreanstalt, DI = Dansk Ingeniørforening

Nøkkel til personene i maleriet[1]

  1. G. Faye (1846-1917), cand.pharm., bestyrer av Nakskov Sukkerfabrik.
  2. G.A. Hagemann (1842-1916), cand.polyt. Formann for Burmeister & Wains styre. Direktør for PL 1902. Medstifter av DI, formann 1895-98.
  3. Ivar Knudsen (1861-1920), cand.polyt., maskindirektør i Burmeister & Wain. Medlem av DIs styre 1898-1901.
  4. Holger Christian Valdemar Møller (1854-1943), ingeniør, borgerrepresentant, havnebyggmester, havnedirektør 1914-17 og havneborgmester i Københavns kommune fra 1917 til 1925.
  5. O.E. Jørgensen (1875-1949), cand.polyt., overingeniør i Burmeister & Wains maskinavdeling.
  6. F. Øllgaard (1856-1911), cand.polyt., direktør i Københavns Vandforsyning.
  7. N.C. Monberg (1856-1930), murer, entreprenør, minister for offentlige arbejder i regeringen Liebe (1920). §5-medlem av DI og medlem av styret 1902-11.
  8. Aage Rasmussen (1855-1932), sjøoffiser, engelsk utdannet maskiningeniør. Sjef for Orlogsværftets ingeniørskole.
  9. C.F. Jarl (1872-1951), sønn af Vilhelm Jørgensen (også på bildet), cand.polyt. Senere direktør for Øresund's chemiske Fabriker. Senere medlem af DIs styree.
  10. I.W. Tegner (1832-1909), ingeniøroffiser. Generaldirektør for DSB. Første formann i DI 1892-95.
  11. Carl Jacobsen (1842-1914), studerede ved PL. Direktør for Ny Carlsberg.
  12. Knud C.J. Nielsen (1845-1909), sjøoffiser. Direktør for Orlogsværftets skibsbygning og maskinvæsen. Administrerende direktør for B&W.
  13. H.I. Hannover (1861-1937), cand.polyt., professor ved PL. Æresmedlem av DI - siden direktør for Polyteknisk læreanstalt.
  14. Carl Hentzen (1863-1937), cand.polyt. Overingeniør ved Københavns Belysningsvæsen.
  15. C.K. Øllgaard (1841-1915), cand.polyt. Havneingeniør, teknikkborgmester i København.
  16. C.V. Slomann (1853-1919), utdannet til belysningsingeniør i Zürich. Christiansholms Fabrikker. Ballin & Hertz. Borgerrepresentant i København.
  17. Søren Winkel (1841-1921), cand.polyt. Assistent ved kryolitbruddet i Ivigtut.
  18. J.J. Voltelen (1851-1928), cand.polyt. Bestyrer av en sukkerfabrikk i Vestindia, deretter av Stege Sukkerfabrik. Medstifter av DI.
  19. Johan O.V. Irminger (1848-1939), delvis ingeniøreksamen fra PL. Gasværksingeniør.
  20. Hans Bekkevold (1837-1905), bryggermester på Tuborgs Fabrikker fra 1873.
  21. Ch. H. Reynolds, engelsk skipsbygningsingeniør, direktør i Burmeister & Wain 1902-04.
  22. Julius Thomsen (1826-1909), cand.polyt. Professor ved universitetet. Direktør for PL 1883-1901. Startede Øresund's chemiske Fabriker.
  23. Sophus Mads Jørgensen (1837-1914), den første magister i kemi ved universitetet. Bestyrer av PLs kjemiske laboratorium. Professor ved universitetet. Formann for Carlsberg Laboratorium.
  24. Ib Windfeld-Hansen (1845-1926), cand.polyt. Havne- og gasværksingeniør. Belysningsdirektør i Københavns Belysningsvæsen. Den første dosent i elektronikk ved PL 1896-1909. Formann for DI 1910-13.
  25. Emil Christian Hansen (1842-1909), maler, lærer, gjennomgikk lærerkursus ved PL. Dr.phil., gjæringsgfysiolog, forstander for Carlsberg Laboratorium.
  26. Valdemar Oldenburg (1834-1918), cand.jur. Auditør, byfogd, dommer, overpræsident i København.
  27. Niels Steenberg (1839–1915), cand.polyt. Fabrikkbestyrer. Professor i teknisk kjemi ved PL. Formand for DI 1907-10.
  28. Charles Ambt (1847-1919), cand.polyt., ansat ved Københavns havne- og vejvæsen og stadsingeniør. Generaldirektør for DSB. Lærer i kloakkering ved PL. Formand for DI 1901-04.
  29. Philip Schou (1838-1922), cand.polyt. Eier og leder av Aluminia og Den kongelige Porcelainsfabrik. Utmeldt av DI 1912.
  30. Edouard Suenson, 1842-1921, sjøoffiser. Adm. direktør for Det Store Nordiske Telegrafselskab.
  31. Vilhelm Jørgensen (1844-1925), cand.polyt. Leder av Øresund's chemiske Fabriker.
  32. Niels Mogensen (1848-1916), jernstøper, fabrikant, ingeniør.
  33. Otto Busse (1850-1933), ingeniørutdannelse i Chemnitz. Maskinsjef i DSB.
  34. Alexander Foss (1858-1925), cand.polyt. Medeier av F.L. Smidth & Co. Organisationsmand, konservativ politiker. Formand for DI 1904-07.
  35. William Millinge (1853-1921), cand.polyt. Overkjemiker og teknisk direktør for Hagemanns sukkerfabrikker.
  36. S.A. van der Aa Kühle (1839-1915), cand.polyt. Fabrikbestyrer. Professor i teknisk kemi ved PL. Formand for DI 1907-10.
  37. Fritz Holm (1831-1922), cand.polyt. Teknisk bestyrer av Bing & Grøndahl og teknisk leder av Den kongelige Porcelainsfabrik.
  38. S.A. Faber (1867-1937), 1. del fra PL og engelsk uddannelse som elektroing. Elektrificerede De kjøbenhavnske Sporveje. Senere medlem af DI's bestyrelse.
  39. Povl Bentzon (1858-1943), cand.polyt. Landinspektør i København og amtsvandinspektør. Ledende landinspektør ved DSB. Medstifter af DI, æresmedlem 1942.
  40. Valdemar Poulsen (1869-1942), maskinlærling, ansat ved KTAS, opfinder. Dr.tech. h. c..
  41. Arnold Krog (1856-1931), arkitekt, kunstnerisk leder af Den kongelige Porcelainsfabrik.
  42. Albert Theilgaard (1877-1936), cand.polyt. Som student i Ivigtut, 1903 direktør for Dansk Afvulkaniseringsfabrik i Køge.
  43. C.A. Olesen (1845-1920), cand.pharm. Leder af spritfabrikken i Aalborg og av De danske Spritfabrikker.
  44. Alfred Benzon (1855-1932), cand.pharm., studerede kemi ved PL. Apoteker, medicinalvarefabrikant. Formand for De forenede Bryggerier.
  45. Jens Lange (1861-1922), utdannet i Tyskland og England. Direktør for De forenede Jernstøberier.
  46. Alfred Hertz (1871-1939), cand.polyt. Teknisk direktør for Hertz Garveri & Skotøjsfabrik, senere Ballin & Hertz.
  47. Ove Munck (1873-1948), cand.polyt. Ingeniør ved B&W, senere ved DSB. Medlem af bestyrelsen af DI.
  48. E. Pontoppidan (1848-1926), cand.polyt. Inspektør ved Holmegaard Glasværk. Sensor i teknisk kjemi ved PL.
  49. Oscar Engholm (1871-1951), cand.polyt. Fra 1902 bestyrer av Østre Elektricitetsværk.
  50. Fritz Johannsen, 1855-1934, cand.polyt. Jernbane-, vei- og havneingeniør. Direktør for KTAS 1903. Formann for DI 1916-20.
  51. S.C. Hauberg (1848-1920), stud.polyt., maskinfabrikant. Direktør for Titan.
  52. A.B. Reck (1850-1927), offiser, oppvarmningstekniker.
  53. Harald Bing (1848-1924), studerte kjemi ved PL og keramikk i Limoges. Eier av Bing & Grøndahl. Formann for Designmuseum Danmark 1898-1908.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henry Nielsen & Birgitte Wistoft, Industriens mænd : Et Krøyer-maleris tilblivelse og industrihistoriske betydning, side 199, ISBN 87-7724-553-9

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Axel Bolvig, "Industriens Mænd", i: Dansk industri, 11 (1988).
  • Povl Eller, Industriens mænd – et maleri av P.S. Krøyer 1903-04, København: Knudtzons Bogtrykkeri 1984.
  • Henry Nielsen & Birgitte Wistoft, Industriens mænd. Et Krøyer-maleris tilblivelse og industrihistoriske betydning, Århus: Klim 1996. ISBN 87-7724-553-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]