Industri i Mosjøen

Deler av Mosjøen Aluminiumsverk på Nervollan.
Fotograf: Commons-bruker Basketbread

Industri i Mosjøen består i det vesentlige av elektrolyseproduksjon av aluminium og produksjon av karbonanoder. Sammen med Narvik og Mo i Rana er Mosjøen en av industribyene i Nordland. Byens fremste industribedrift, og hjørnestensbedrift, er Mosjøen Aluminiumsverk og den tilhørende fabrikken Mosjøen Anode. Tidligere hadde byen blant annet veveri og sagbruk.

Historie

Mosjøens første industriperiode begynte i 1866, da tilflyttede engelskmenn opprettet Engelskbruket (The North of Europe Land & Mining Company, Ltd.) for å utvinne trær fra det skogrike dalføret i Vefsn. Noen år senere ble Nesbruket (Nes Trælastbrug) opprettet av noen borgere i Mosjøen. Utvinning og behandling av trevirke var på 1800-tallet storindustri i byen og omlandet.

Mosjøens andre industriperiode ble innledet i 1946 med Nord-Norges Salgslag og fortsatte i 1953 med Mosjøen Veveri, og den nådde toppen da Mosjøen Aluminiumsverk ble åpnet i 1958. Byen opplevde da en veldig tilflytting av arbeidstakere og selvstendige kjøpmenn og håndverkere, særlig fra Helgelandskysten. Verket har vært avgjørende for Mosjøens utvikling, og byen er fremdeles meget avhengig av verket, som i tillegg til sysselsetting årlig gir millioner til samfunnet gjennom bestillinger og oppdrag til næringsliv og skatter til kommune.

Mosjøen fikk i 2007 mer industri da Mosjøen Anode begynte med produksjon av karbonanoder til aluminiumsindustrien. Byen har på den andre siden mistet svært mye industri. Nord-Norges Salgslag ble i 2008 flyttet ut av byen. Også Mosjøen Veveri og Nesbruket er nedlagt.

Konsern

Fra ovnshallene ved A-verket.
Fotograf: Jarle Vines

Mosjøen Aluminiumverk

Utdypende side: Mosjøen Aluminiumsverk

Med anleggelse i 1956 og åpnet i 1958 var Mosjøen Aluminiumsverket den største industrietableringen noensinne i Mosjøen. Fabrikken ble opprettet av selskapene Elektrokemisk (Elkem) og Aluminium-Industrie-Aktien-Gesellschaft (AIAG, senere Alusuisse). Allerede i 1963 kom selskapet Alcoa inn som deleier, som i dag er den eneste eieren av verket.

A-verket produserer i dag spesiallagede valseemner og lavjerns støpelegeringer. Produktene eksporteres i hovedsak til kunder i Europa, og produksjonskapasiteten er i dag på rundt 190.000 tonn primærmetall i året. Omtrent 40 prosent av alle øl- og brusbokser på markedet i Europa har lokk som er valset ut av metall fremstilt i Mosjøen.

Mosjøen Anode

Utdypende side: Mosjøen Anode

Mosjøen Anode startet i 2007 sin produksjon av karbonanoder til aluminiumsindustrien. Rundt 70 ansatte produserer årlig rundt 290.000 tonn anoder.

Mosjøen Veveri

Utdypende side: Mosjøen Veveri

Nedlagte Mosjøen Veveri på Nervollan.
Fotograf: Commons-bruker Basketbread

Mosjøen Veveri lå på Nervollan i Mosjøen. Bedriften var en av Nordens største produsent av tekstil i metervare, og særlig kjent var fabrikken for merkevaren Bevernylon. Hovedmarkedet var Europa, og bedriften var representert med agenter i de fleste europeiske land.

Veveriet ble opprettet i 1953, og frem til avviklingen i 2008. hadde fabrikken en rekke forskjellige eiere.

Engelskbruket

The North of Europe Land & Mining Company, Ltd. (Engelskbruket) ble opprettet i 1865 av tilflyttede engelskmenn. Fra godseier Fredrik Holst på Belsvåg i Alstahaug kjøpte de Vefsngodset for 98.490 spesiedaler. Engelskmennene het Willian Frost, Alexander Prince, Stephen Edward Comyn, Joseph Rodney Croskey og Thomas Collins. Comyn var den som satte i gang oppbyggingen av sagbruket på Halsøya, og i de første årene var han bestyrer.

Engelsktiden varte i rundt 35 år. Bruket var betydelig for Mosjøens vekst og utvikling, og var også årsaken til at byen i 1875 fikk losse- og ladestedsrettigheter. På den andre siden var perioden preget av rovdrift på skogen og store miljøødeleggelser.

Nesbruket

Nedlagte Nesbruket på Halsøya.
Fotograf: Commons-bruker Basketbread

Nes Trælastbrug, Ltd. (Nesbruket) ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen litt sør for Mosjøen. Grunnleggerne var handelsmann handelsmann Andreas Bech Jürgensen og Even Sund. I årene 1891–1892 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga, som lå litt nærmere byen. I 1901 ble sagbruket flyttet til Halsøya, hvor Nesbruket i 1899 hadde overtatt Engelskbrukets tomt.

Etter å ha hatt lokale eiere, ble Nesbruket i 1908 solgt til van Severen (Kjær o.a.). Staten kom inn som eier fra 1920. Nesbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.

Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift.

Skandfers Baadbyggeri

Utdypende side: Skandfers baadbyggeri

Skandfers Baadbyggeri ble i 1903 opprettet på Kulstadsjøen ved Halsøya av Nils Skandfer. Dette skjedde samtidig som Nesbruket, som lå like i nærheten, hadde stor virksomhet med tømmer og trelast. Båtbyggeriet hadde til tider 75–80 mann i arbeide, og det fortellesat opptil ti fartøyer kunne være under bygging samtidig. Verftet ble nedlagt i 1921.

Nord-Norges Salgslag

Nord-Norges Salgslag (Salgslaget) ble opprettet i 1946. Salgslaget i Mosjøen ble i 2008 nedlagt til fordel for en ny fabrikk på Bjerka i nabokommunen Hemnes. Det hadde da Nortura Region Nord (tidligere navn: Gilde) som eier. I dag heter konsernet Nortura.

Litteratur

• Andresen, Espen: Veveriet i Mosjøen 1953–2003 i Far etter fedrane 2005
• Pedersen, Rune: Til Verket