Indre emigrasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Indre emigrasjon (tysk: Innere Emigration) betegner holdningen blant kunstnere, forfattere og vitenskapsfolk som sto i opposisjon mot nazismen, men likevel valgte å bli værende i Tyskland etter den nazistiske maktovertakelsen i 1933 (og Østerrike etter Anschluss i 1938).

Begrepet har også blitt brukt om intellektuelle som levde i stille opposisjon til DDR.

Kjente «indre emigranter»[rediger | rediger kilde]