Inchcolm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inchcolm
Innis Choluim
Geografi
PlasseringFirth of Forth
Areal 0,09 km² km²
Lengde 0,7 kilometer
Bredde 0,2 kilometer
Administrasjon
LandSkottlands flagg Skottland
RegionFife
Demografi
Befolkning0
Posisjon
Kart
Inchcolm
56°01′45″N 3°18′00″V

Inchcolm (fra skotsk gælisk Innis Choluim i betydningen «Columbas øy») er en øy i sundet Firth of Forth i Skottland. Den ligger øst for Forth Bridge, sør for Aberdour i Fife og nord for City of Edinburgh. Det ble gjentatte ganger angrepet av engelske styrker under den skotske uavhengighetskrig og ble befestet under både den første som den andre verdenskrig for å kunne forsvare nærliggende Edinburgh.

De eneste fastboende på øya var den ansatte fra Historic Scotland og hans familie. De driver besøkssenteret, butikken og andre tjenester på øya. Ankomstveien til Inchcolm er med ferje fra South Queensferry, med avgang like under Forth Bridge. Ved 2011 var det ikke registrert fastboende.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Inchcolm ligger i Firth of Forth utenfor sørkysten av Fife midt imot Braefoot Bay, øst for Forth Bridge, sør for Aberdour, Fife, og nord for byen Edinburgh. Den er adskilte fra fastlandet på Fife ved en strekning med vann kjent som Mortimer's Deep.[2] Øya danner en del av sognet Aberdour, og ligger en kvart mil fra kysten. I de dager da folk ble tvunget til å krysse Firth of Forth med båt i motsetning til bro, var øya i stor grad isolert, og med fergeruter mellom Leith/Lothian og Fife.

Øya kan bli stort sett delt inn i tre seksjoner: øst, hvor dens militære, forsvarsinstallasjoner var sentrert under andre verdenskrig; den lavereliggende, sentrale delen med en liten naturlige havn og butikken; og en større vestlig ende hvor det er en stor fuglekoloni. I tillegg til fuglelivet kan man ofte se seler på og rundt øya.

I 2001 var det en bosatt befolkning på 2 personer,[3] men ved folketellingen for 2011 var ingen «vanlige beboere» registrert.[1]

Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

Klosteret Inchcolm Abbey

Det er for tiden to fergetjenester og ett charter-yachtselskap som driver turer til Inchcolm-øya, og lar passasjerer 1,5 time til å utforske øya. «The Maid of the Forth»[4] og «Forth Belle»<ref< "Forth Tours"</ref> operer begge fra Hawes Pier i South Queensferry mellom påske og til slutten av oktober.

Den viktigste severdigheten på øya er det tidligere augustinerklosteret Inchcolm Abbey, som eies av Historic Scotland. Det er Skottlands best bevarte middelalderkloster. Det ble, muligens på grunn av forbindelsen til Columba, omtalt som «Iona i øst». Det godt bevarte klosteret og ruinene av eremittcellene fra 800-tallet tiltrekker seg besøkende til øya.[5]

I klosterets besøkssenter finner man også en dekorert sten som muligens er det eldste eksempelet i Skottland på en type monument som oppsto hos de danske nyreisningsmennene i det nordlige England. Den er, noe usikkert, datert til slutten av det 900-tallet. Ifølge en kilde fra middelalderen var det tidligere knyttet et kors til den.

Det var hjemmet til et religiøst samfunn knyttet til St. Colm eller St. Columba, abbeden av Iona fra 600-tallet. Kong Alexander I var stormbundet på øya i tre dager i 1123 og som en anerkjennelse for lyet som eremittene ga ham, lovte han å etablere en klosterbosetning til ære for St. Columba. Selv om kongen døde før løftet kunne oppfylles, grunnla hans bror David I senere et priorinnekloster her for munker av augustinerordenen; priorinneklosteret ble utbygget til et abbedi i 1223.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Østenden av Inchcolm har en del befestninger fra andre verdenskrig.
Tegning av oratoriet.
Øya Inchcolm sett fra Fife.

Inchcolm var i gammel tid kjent som Emona, Aemonia eller Innis Choluim.[6] Den kan ha blitt brukt av den romerske flåten i en viss kapasitet, ettersom de hadde en sterk tilstedeværelse på Cramond i noen år, og måtte reise til Den antoninske mur.

Øya ble visstnok besøkt av Columba, en irsk munk og misjonær, i 567, og fikk navn etter ham på 1100-tallet. Den kan ha tjent munkene i Columba-familien som en «Iona i øst» fra tidlige tider. En primitiv bygning med steintak overlevde på øya, bevart og gitt et hvelvet tak av munkene i det senere klosteret, sannsynligvis tjent som en eremitts oratorium og celle på 1100-tallet, om ikke tidligere. Fragmenter av utskåret murverk fra den mørke middelalderen vitner om en tidlig kristen tilstedeværelse på øya. En hogback-stein («svinerygg»; en type lave, avlange og dekorerte steinskulpturer ), bevart i klosterets besøkssenter, kan dateres til slutten av 900-tallet, noe som gjør den trolig til Skottlands tidligste monument som har sin opprinnelse blant danske nybyggere i Nord-England. En kilde fra 1500-tallet oppgir at et steinkors lå i nærheten, selv om det ikke ble funnet noen merke som var knyttet til monumentet.

Øya er omtalt i Shakespeares Macbeth:

That now Sweno, the Norwayes King,
Craves composition:
Nor would we deigne him buriall of his men,
Till he disbursed, at Saint Colmes ynch,
Ten thousand Dollars, to our generall use

Referansen i Shakespeare er ettersom Inchcolm lenge ble brukt som et eksklusivt gravsted (omtrent som Iona). En dansk styrke under kong Svein Tjugeskjegg, faren til Knut den mektige, raidet øya og Fife med en engelsk styrke. I skuespiller betaler Macbeth danskene med en «great summe of gold», og forteller danskene at de kan gravlegge sine døde der for en sum penger. Hector Boece, skotsk filosof og historiker, underbygger påstanden om at danskene betalte gode penger for å få sine døde gravlagt der på 1000-tallet. Praksisen med å begrave døde på øyer i Skottland hadde lange tradisjoner – og var delvis for å unngå at ville hunder og ulver (fortsatt eksisterte i Skottland på denne tiden) som kan grave opp likene og spise dem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
  2. ^ «Overview of Inchcolm», Gazetteer for Scotland.
  3. ^ General Register Office for Scotland (28. november 2003): Scotland's Census 2001 – Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine..
  4. ^ «Maid of the Forth»
  5. ^ «Overview of Inchcolm», Gazetteer for Scotland
  6. ^ Márkus, Gilbert (2004): «Tracing Emon: Insula Sancti Columbae de Emonia». The Innes Review. Edinburgh University Press (abonnement påkrevd). 55 (1): 1–2. doi:10.3366/inr.2004.55.1.1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]