In flagrante delicto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

In flagrante delicto (eller in flagrante) er en måte å si «på fersk gjerning» på, og gjelder tilfeller der en kriminell er tatt mens forbrytelsen pågikk.

Uttrykket kommer fra latin, in flagrante delicto betyr «i forbrytelsens flammer».

Det dreier seg om en gammel juridisk formel som går tilbake til Tribonianus og Codex Iustinianus som ble til mellom 529 og 534. Der står det: in ipsa rapina et adhuc flagrante crimine comprehensi.[1] (grepet direkte ved utførelsen av rovet og "in flagrante delicto").[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Codex Iustinianus 9,13,1 Online-ressurs
  2. ^ Lutz Röhrich: «Tat», i: Lexikon der sprichwörtlichen Redensarten. Herder, Freiburg i. Br., Neuauflage 1991, Bd. 5, s. 1602