Impasto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Impasto (pastos) påført maling fra et av KODEs bilder (under 10% av billedflaten - COBRA-gruppen)

Impasto er italiensk for deigaktig, og beskriver en maleteknikk der malingen ikke fortynnes, men smøres tykt (legges pastost) på underlaget. Spor etter påføringen blir stående som relieffaktige merker som blir stående i størknet form i det ferdige bildet. Mange kunstnere bruker palettkniv eller malekniv i stedet for pensel.

Fra tidligere tider var det mest oljefarger som ble brukt. Det ga kunstneren tid til å arbeide med verket. Også akrylmaling kan brukes, men da ofte med tilsetting av et tørkehemmende middel. Akvarell og tempera er medier som er for flytende til at de kan legges pastost.

Noen kunstnere blander forskjellige pulversubstanser inn i malingen for å oppnå bestemte effekter. Andre riper seg ned gjennom lagene, for å hente opp og lage mønstre med tidligere lagte lag.

Impastoteknikken har vært brukt av kunstnere som Tizian og Rembrandt for å forsterke virkningen av folder i klær, mens senere kunstnere har lagt mere vekt på styrken i uttrykket. Impresjonismen gir mange eksempler.

I Norge finnes mange eksempler på impastomaleri, med Jakob Weidemann som ett av de mest representative eksempler fra nyere tid.