Iljusjin Il-76
| Ilyushin Il-76 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
|
|
|||||
| Informasjon | |||||
| Rolle | Transportfly | ||||
| Produsent | Ilyushin | ||||
| Første flyvning | 25. mars 1971 | ||||
| Status | Operativ | ||||
| Videreutviklet til | Ilyushin Il-78 Ilyushin Il-82 Ilyushin-Beriev A-50 Ilyushin-Beriev A-60 |
||||
Ilyushin Il-76 er et russisk transportfly. Flyet har sett utstrakt bruk av sivile operatører, men ble utviklet på grunnlag av spesifikasjoner fra datidens sovjetiske flyvåpen for et nytt transportfly, for å erstatte turbopropflyet Antonov AN-12. Det er i den militære rollen de fleste Il-76 og varianter har blitt brukt, men i dag benyttes flyet av en lang rekke sivile operatører verden over. De ubevæpnede sivile versjonene har fått NATO-kallenavnet «Candid-A», og de bevæpnede militære versjonene NATO-kallenavnet «Candid-B».
Bakgrunn og utvikling [rediger]
Prototypen fløy første gang 25. mars 1971 og den første serieproduserte Il-76 8. mai 1973. Sovjets flyvåpen begynte evalueringen av flytypen 14. november 1973 og satte i løpet av prosessen 25 verdensrekorder for transportfly, hvorav 24 var offisielle. I løpet av 1974 ble de første Il-76 operative med flyvåpenet. Den første sivile Il-76 ble først tatt i bruk av Aeroflot 26. september 1977.
Spesifikasjoner [rediger]
| Spesifikasjoner | Il-76T | Il-76MF |
|---|---|---|
| Mannskap | 5 | 7 |
| Lengde | 46,59 m | 53,20 m |
| Høyde | 14,76 m | 14,76 m |
| Vingespenn | 50,50 m | 50,50 m |
| Vingeareale | 300,00 m² | 300,00 m² |
| Maksimal Startvekt | 170 000 kg | 200 000 kg |
| Motor | 4× Solovjev D-30KP turbofan | 4× Aviadvigatel PS-90AN turbofan |
| Ytelser | Il-76T | Il-76MF |
| Motorytelse | 117,7 kN per motor | 156,9 kN per motor |
| Topphastighet | 850 km/t | - |
| Marsjfart | opptil 800 km/t | opptil 780 km/t |
| Rekkevidde | 5 000 km med 40 tonn last | 5 200 km med 40 tonn last |
| Bestykning | Il-76T | Il-76MF |
| Intern | ingen | 2x 23 mm GSj-23L kanoner |
