Ilja Sjumov

Ilja Sjumov
Født	16. juni 1819; Arkhangelsk
Død	juli 1881 ; Sevastopol (Det russiske keiserdømmet)
Beskjeftigelse	Sjakkomponist, sjakkspiller, offiser
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser	3. klasse av Sankt Vladimirs orden; 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen

Ilja Stepanovitsj Sjumov (1819–1881) var en russisk sjakkmester og -komponist.

Sjumov var offiser i den russiske Østersjøflåten i 18 år fram til 1847. Etter at han fikk tjeneste i marineministeriet i St. Petersburg startet han opp intensive sjakkstudier og kom relativt hurtig opp på nivå med tidens beste russiske sjakkspillere, Aleksandr Petrov og Carl Jaenisch. Howard Staunton inviterte både Sjumov og Jaenisch til den store internasjonale sjakkturneringen i London 1851, men ingen av dem hadde anledning til å reise.

I St. Petersburg 1854 spilte Sjumov to matcher mot Jaenisch, de endte 3-5 og 7-5. I 1862 ble han slått av østerrikeren Ignaz von Kolisch med 2-6, og i 1875 av Szymon Winawer med 2-5. Etter Petrovs død i 1867 ble Sjumov regnet som den beste sjakkspilleren i Russland. Han var medgrunnlegger av St. Petersburgs sjakklubb i 1869, og startet samme år en sjakkspalte i Vsemirnaja Illjustrazija. Etter Sjumovs død overtok Mikhail Tsjigorin denne spalten.

De russiske mestrene Emanuel Schiffers og Adolf Albin var blant Sjumovs elever.

Til tider lå Sjumov på andreplass på verdensranglista. Ifølge Chessmetrics oppnådde han sin høyeste historiske ELO-rating med 2489 i oktober 1863,^[2] mens andre historiske systemer bedømmer utviklingen noe annerledes.^[3]

Sjumov komponerte omtrent 200 sjakkproblemer. I 1867 ga han ut en samling med de 84 beste oppgavene. Hans spesiale var å veve underholdende temaer, eksempelvis av historisk eller politisk karakter inn i problemene.