Ikkeangrepspakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske ambassadør, Hans-Adolf von Moltke, polske leder Józef Piłsudski, den tyske propagandaminister Joseph Goebbels og Józef Beck, den polske utenriksminister i møte i Warszawa den 15. juni 1934, dem måneder etter å ha signert den Tysk-polske ikkeangrepspakt.

Ikkeangrepspakt er en internasjonal avtale mellom to eller flere stater hvor de er enige i å unngå krig eller væpnet konflikt mellom hverandre, og løse sine tvister via fredfulle forhandlinger. Tidvis kan slike avtaler inkludere en forpliktelse om å unngå væpnet konflikt selv om deltagerne seg imellom er i krig med et tredje land, inkludert allierte av en av deltakerne.

Ikkeangrepspakt var en populær form for internasjonal enighet etter den første verdenskrig1920- og 1930-tallet, men har i stor grad vært lite benyttet etter den andre verdenskrig. Den mest kjente er Molotov–Ribbentrop-pakten fra 1939 mellom Sovjetunionen og Nazi-Tyskland som varte til 1941 da sistnevnte angrep Sovjetunionen i Operasjon Barbarossa. Eksempler på slike avtaler i historien er:

I løpet av forhandlingene mellom USA og Nord-Korea i 2003 tilbød Nord-Korea etter hvert å fjerne sine kjernefysiske våpenprogram om begge sider signerte en ikkeangrepspakt (sammen med tallrike andre betingelser). Til dags dato har imidlertid en ikkeangrepspakt mellom de to nasjonene ennå ikke blitt formulert.