Igor de Rachewiltz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Igor de Rachewiltz (født 1929 i Roma i Italia) er en ledende mongolog og sinolog som bor og har sitt akademiske virke i Australia.

De Rachewiltz kommer fra en polsk adelig familie med szlachtabakgrunn. Hans bestemor var tatar fra Kazan og skal ha nedstammet fra den gylne horde.

Igor de Rachewiltz studerte jus i Roma, og fortsatte med studier i orientalske språk i Napoli. Tidlig i 1950-årene fikk han australsk studiestipend. Han tok doktorgrad i kinesisk historie ved Australian National University i Canberra i 1961. Hans doktorarbeid gjaldt Djengis Khans kinesiske sekretær, den lærde Yelü Chucai.

Hans akademiske virke har for det meste vært i Australia, men han har også forsket i Europa og fullførte prosjekter som mongologene Antoon Mostaert og Henri Serruys ikke rakk å sluttføre før de døde. Blant hans mange verker er en oversettelse i elleve bind av Mongolenes hemmelige historie – det skjedde i perioden 1971–1985. Arbeidet var påbegynt av pater Mostaert.

I 2007 donerte han sitt personlige bibliotek på rundt 6000 bind til Scheut Memorial Library ved Katholieke Universiteit Leuven.

Hans forskningsinteresser er Kinas og Mongolias politiske og kulturelle historie på 1200-tallet og 1300-tallet, politiske og kulturelle kontakter mellom øst og vest i samme periode, og sino-mongolsk filologi generelt.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • (ed. and trans.) The Secret History of the Mongols, Inner Asian Library, 7:1-2, 2nd ed., 2006.
  • (ed. and trans.) The Secret History of the Mongols, Inner Asian Library, 7:1-2, 2004.
  • “The Identification of Geographical Names in The Secret History of the Mongols,” Sino Asiatica: Papers dedicated to Professor Liu Ts’un-yan on the occasion of his eighty-fifth birthday, Faculty of Asian Studies, The Australian National University, 2002.
  • “The Name of the Mongols in Asia and Europe : A Reappraisal,” Conférence internationale permanente des études altaiques : Chantilly, 20-24 juin 1994, 1997.
  • The Mongolian Tanjur Version of the Bodhicaryāvatāra, Harrassowitz Verlag, 1996.
  • (with M. Wang, C.C. Hsiao and S. Rivers) Repertory of Proper Names in Yüan Literary Sources. SMC Publishing Inc., Taipei, 1988-1996.
  • (commentaries; ed. with Anthony Schönbaum) Le material mongol Houa I I iu de Houng-ou (1389) by Antoine Mostaert, 1977-1995.
  • (with H.L. Chan, C.C. Hsiao and P.W. Geier, with the assistance of M. Wang) In the Service of the Khan: Eminent Personalities of the Early Mongol-Yüan Period (1200–1300), Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, 1993.
  • (with Ssanang Ssetsen, Chungtaidschi, and John Krueger) Erdeni-yin tobci [Precious Summary: a Mongolian Chronicle of 1662], Australian National University: Faculty of Asian Studies, 1990-1991.
  • The Third Chapter of Chos-kyi od-zer's Translation of the Bodhicaryavatara : A Tentative Reconstruction, Instituto italiano per il Medio ed Estremo Oriente, 1988.
  • “The Preclassical Mongolian Version of the Hsiao-ching,” Zentralasiatische Studien, 16, 7-109, 1982.
  • Index to The Secret History of the Mongols,” Indiana University Publications Uralic and Altaic Series, Vol. 121, 1972.
  • Prester John and Europe’s Discovery of East Asia, Australian National University Press, 1972.
  • Papal Envoys to the Great Khans, Stanford University Press, 1971.
  • “Personnel and Personalities in North China in the Early Mongol Period,” Journal of the Economic and Social History of the Orient, 9: 1-2, E. J. Brill, 1966.
  • “The Hsi-yu lu by Yeh-lü Ch'u-ts'ai,” Monumenta Serica, 21, 1-128, 1962.
  • “Buddhist Idealist and Confucian Statesman,” Confucian Personalities, Stanford University Press, 1962.

Referanser[rediger | rediger kilde]