Ignacio Elizondo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ignacio Elizondo (født som Francisco Ignacio Elizondo Villarreal 9. mars 1766 i Valle de Salinas, Ny-Spania – død 2. september 1813), var en leonesisk rojalistisk general og kommandant i den mexicanske hæren.

Han er nok aller mest kjent for sin strategiske plan i 1811 om å fengsle flere forløpere som kjempet for den meksikanske uavhengighetskrigen på begynnelsen av 1800-tallet, blant Miguel Hidalgo, Ignacio Allende og Juan Aldama. Flere av disse opprørerne ble henrettet kort tid etter at de var blitt tatt til fange.

Ignacio Elizondo begynte på sin militære karriere i 1798, etter å ha blitt utpekt av løytnant Pesquería til å være hans provinsielle militsselskap. To år senere ble han utnevnt til kaptein i Det nye kongedømmet León.

Elizondo ble etter den mexicanske uavhengighetskrigen lovprist av rojalistene, og selv av kong Fernando VII, som utnevnte ham til en høyere grad innen den rojalistiske hæren. Men gleden varte ikke så altfor lenge, for mens Elizondo prøvde å konvertere en rekke byer i Ny-Spania til realismen, skaffet han seg etter hvert mange fiender, og han ble sterkt hatet av de gjenværende opprørerne som han hadde kjempet imot under uavhengighetskrigen. Han ble drept av en av disse opprørerne i september 1813.