ID-tyveri

ID-tyveri, eller identitetstyveri, brukes om ulike typer kriminalitet hvor noen utgir seg for å være en annen, blant annet kortsvindel og bestilling av varer i en annens navn. Konsekvensen av identitetstyveri er gjerne at offeret opplever å bli mistrodd, han må bevise sin uskyld.

Identitetstyveri kan gjennomføres ved bruk av legitimasjonsdokumenter for og/eller opplysninger om offeret. Attraktive opplysninger er offerets navn, adresse, fødselsnummer og kontonumre (kredittkort, bankkonti). Identitetstyven vil gjerne endre postadressen til offeret for en periode, slik at bestilte varer, kredittkort, o.l. sendes til en adresse tyven disponerer.

Identitetstyveri er mulig på grunn av sviktende identitetskontroll.

ID-tyveriprosjektet

NorSIS startet høsten 2007 opp et prosjekt for å hindre identitetstyverier og misbruk av personopplysninger. Prosjektet har bred deltakelse fra privat og offentlig sektor.

Tiltak for å verne seg mot identitetstyveri

ID-tyveriprosjektet har gitt en rekke anbefalinger for å unngå å bli offer for identitetstyveri. Blant annet anbefales det at man er varsom med å gi fra seg personopplysninger til uvedkommende, at viktig personlig informasjon destrueres før det kastes i avfallsdunken, og at man vurderer å sette lås på postkassen.

Det er også utarbeidet en selvtest tilgjengelig på internett der hvem som helst kan teste ut hvor utsatt de er for å bli frastjålet sin identitet. Testen gir så råd om hva man kan gjøre av tiltak for å forbedre sin egen situasjon.

Kritikk mot begrepet

Ved vanlig tyveri tar tyven tyvgodset bort fra eieren slik at eieren ikke lenger kan bruke tingen. Ved identitetstyveri misbrukes offerets identitet av tyven. Offeret mister imidlertid ikke identiteten sin, han kan fortsatt bruke identiteten.

Norsk rett

ID-tyveri straffes foreløpig ikke etter et eget straffebud, men det kan rammes av ulike bestemmelser i straffeloven. Aktuelle straffebud er strl. § 166 (falsk forklaring til offentlig myndighet), §§ 182-183 (dokumentfalsk; bruk av falsk id), § 185 (forfalsket dokument; signere i annens navn), § 270 (bedrageri; opprette kontoforhold), § 337 (bruke navn i strid med lov), § 372 (utgi seg for å være en annen).

Regjeringen har foreslått å kriminalisere identitetskrenkelser, i tråd med et forslag fra Datakrimutvalget. Som identitetskrenkelse regnes bruk av en annens identitet for å oppnå vinning eller påføre andre tap/ulempe. Dessuten rammes uberettiget besittelse av en annens identitetsbevis. Datakrimutvalget foreslo også å kriminalisere bruk av fiktiv identitet (identiteten til ikke-eksisterende personer). Justisdepartementet mente det ville føre for langt, og forslo å begrense kriminaliseringen av fiktiv identitet til de tilfellene der identiteten lett kan forveksles med en annens.

Utbredelse

Det foreligger ikke tall for utbredelsen av identitetstyverier i Norge.

Kilder

• NOU 2007:2 Datakrimutvalget kap 3.5.12 Misbruk av identitet og kap 5.6.7 Identitetstyveri
• Spørsmål i spørretimen 12.3.2008 fra Andre Oktay Dahl til finansministeren om skattelistene og id-tyveri
• Spørsmål i muntlig spørretime 8.5.2008 fra Jan Arild Ellingsen til justisministeren om tiltak for å bekjempe id-tyverier
• idtyveri.info, nettsted for identitetstyveriprosjektet i regi av NorSIS
• FBI-reporter stjal identitet, Forbrukerinspektørene på NRK, 30.4.2008.
• Sjokkerende identitetstyveri, Thune på TVNorge 18.5.2008.
• Datatilsynets temaside om identitetstyveri
• Felles utfordringer knyttet til identitetsmisbruk, rapport fra arbeidsgruppe ledet av Finansnæringens hovedorganisasjon, oktober 2008

Eksterne lenker

• ID-tyveri selvtest for Datatilsynet av Apropos