Icing
Icing er en regel i ishockey. Den kommer til anvendelse når en spiller «skyter, slår eller forandrer retning på pucken fra sin egen banehalvdel og pucken går over motstanderlagets mållinje.»[1]
Etter en icing stoppes spillet, og det tas avslag i det feilende lags forsvarssone.[1] Laget som har butt icingregelen har ikke lov til å gjøre bytter før avslaget.[2]
Det dømmes ikke icing hvis laget som begår forseelsen er i undertall, hvis pucken går i mål, hvis pucken berører motstanderen, hvis hendelsen skjedde direkte fra avslag, dersom målvakten beveger seg i retning av pucken, eller linjedommeren vurderer det til at en motstander kunne ha stoppet pucken.[1]
I National Hockey League (NHL) og de fleste andre profesjonelle ligaer i Nord-Amerika bruker man en noe modifisert icing-regel, såkalt touch icing. I NHL kanselleres icingen dersom en spiller fra laget som skjøt pucken eller målvakten når den først, noe som ofte fører til situasjoner der begge lag i full fart forsøker å nå pucken. Dette var også regelen internasjonalt og i Europa frem til 1990, da den tsjekkoslovakiske spilleren Luděk Čajka døde etter å ha blitt slått inn i vantet i forsøket på å nå pucken først. Den internasjonale/europeiske icingregelen kalles automatic- eller no-touch icing.
Referanser [rediger]
- ^ a b c OFFISIELL REGELBOK 2006–2010 (.pdf). Norges Ishockeyforbund (2006). Besøkt 2. oktober 2011.
- ^ 2009/10 IIHF RULES BULLETIN (.docx) (2009). Besøkt 2. oktober 2011.
