Ichthyostegalia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ichthyostegalia
(forløpere for øvrige landdyr)
Icthyostega, slekten som er opphav til navnet på gruppen.
Icthyostega, slekten som er opphav til navnet på gruppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ichthyostegalia
Gunnar Säve-Söderbergh, 1932
Norsk(e) navn: Ichthyostegalia
Hører til: amfibier,
tetrapoder,
virveldyr
Antall arter: ukjent
Habitat: gruntvannsområder, sumper
Utbredelse: devon
Delgrupper:

Ichthyostegalia er en orden av utdødde amfibier, som sammenfatter de aller tidligste firbente virveldyrene. Gruppen utgjør som sådan en evolusjonær grad heller enn en monofyletisk gruppe. Gruppen dukket opp i tidlig eller midtre devon.[1][2] De levde i sumpområder og tidevannskanaler gjennom hele devon. I slutten av perioden gav de opphav til temnospondylene og muligens de reptil-liknende amfibiene, og forsvant ved overgangen til Karbon.[3]

Bygning og utseende[rediger | rediger kilde]

Rekonstruksjon av hele skjelettet til Acanthostega

Ichthyostegalia har navnet fra slekten Ichthyostega fra Grønland, som lenge var eneste kjente familiemedlem. Ichthyostega ble sett på som et manglende mellomledd mellom fisk og de tidlige landdyrene fordi den kombinerte en flat hodeskalle med tungt hudpanser slik som hos panserpadder med en hale med finnebrem med finnestråler, slik som hos fisk.[4] Senere forskning har avslørt at Ichthyostega og andre devonske panserpadder hadde 7-8 tær på hver fot, og hele foten var finneaktig.[5] På tross av gjeller og finnebrem, kan gruppen relativt enkelt skilles fra sine nære slektninger blant kjøttfinnefiskene ved at skulderbeina ikke var en del av hodeskallen slik som hos fisker. Dette gav en bevegelig nakke, og tillot disse beina å fungere som feste for overarmsmuskelaturen og bære vekten av forenden av dyret.[6] En slekning funnet senere i tilsvarende lag, Acantostega, hadde et mykt gjellelokk, og både den og Ichthyostega hadde indre gjeller som voksne.[7][8]

Ichtyostegalia var alle relativt store dyr, fra en halv meter og oppover i kroppslengde som voksne. Skalletaket var flatt og uten andre åpninger enn for øyne, nese og et pinealøye. I munnen satt det to rader med labyrinthodonte tenner, en rekke med små skarpe tenner langs kanten og en rekk med større, huggtannaktige tenner i ganetaket. De var kjøttetere og levde av fisk, kadavere av sjødyr som var skylt opp på stranda og de store leddyrene som levde langs bekker og sumper. Som voksne ville de vært for tunge til å bevege seg effektivt på land, og var mer å anse som en type fisk som av og til beveget seg opp på land enn som et virkelig landdyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niedźwiedzki & al. (2010): Tetrapod trackways from the early Middle Devonian period of Poland. Nature no 463, side 43-48 DOI: 10.1038/
  2. ^ Uppsala universitet (2010, January 8). Fossil footprints give land vertebrates a much longer history. ScienceDaily, fra http://www.sciencedaily.com /releases/2010/01/100107114420.htm
  3. ^ Anderson J.S., Reisz R.R., Scott D., Fröbisch N.B., & Sumida S.S. 2008. A stem batrachian from the Early Permian of Texas and the origin of frogs and salamanders. Nature No 453: side 515-518. doi:10.1038/nature06865
  4. ^ Jarvik, E (1996): The Devonian tetrapod Ichthyostega. Fossils & Strata no 40: side 1–213
  5. ^ Coates, M.I. & Clack, J.A. (1990): Polydactyly in the earliest known tetrapod limbs. Nature no 347, side 66–67
  6. ^ Benton, M. (2005): Vertebrate Palaeontology 3. utgave. Blackwell Publishing
  7. ^ Ruta, M, MI Coates & DLJ Quicke (2003): Early tetrapod relationships revisited. Biological Review no 78: side 251-345
  8. ^ Clack, J.A. & al (2003): A uniquely specialized ear in a very early tetrapod. Nature no 425: side 65-69
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ichthyostegalia – bilder, video eller lyd