Pasientsikkerhet
Pasientsikkerhet er en ny helsedisiplin som fokuserer på å rapportere, analysere og forhindre medisinske feil som ofte fører til negative konsekvenser for pasientene. Frekvens og størrelse på unngåelige negative pasienthendelser var ikke godt kjent før på 1990-tallet. Da rapporterte mange land om forbausende høye tall på pasienter som ble skadet eller døde av medisinske feil. Verdens helseorganisasjon oppdaget at feil i helsevesenet berørte 1 av 10 pasienter i hele verden og var bekymret.[1] Pasientsikkerhet har utviklet seg til en egen helsedisiplin støttet av et vitenskapelig rammeverk som er i utvikling. Flere vitenskaper har levert både teori- og forskningslitteratur til vitenskapen om pasientsikkerhet.[2] Teori og forskning leverer forbedringer ved å bruke eksempler fra næringsliv og industri, å anvende nytenkende teknologier, utdanne leverandører og konsumenter, forbedre feilrapporteringssystemer og å utvikle nye økonomiske insentiver.
Internasjonal erfaring viser at halvparten av skadene som oppstår i helsetjenesten sannsynligvis kan unngås.[3] Slike skader kan være:
- Feilmedisinering, for eksempel på grunn av uklarheter i pasientens medisinliste, eller feil i doseringen
- Sykehusinfeksjoner, for eksempel på grunn av sårinfeksjon etter en operasjon eller urinveisinfeksjon på grunn av kateterbruk.
- Komplikasjoner i forbindelse med kirurgi, for eksempel på grunn av kommunikasjonssvikt mellom kirurgene som opererer.
Norge[rediger | rediger kilde]
En undersøkelse fra 2010 ved alle norske helseforetak indikerer at omkring 16 prosent av norske sykehuspasienter pådrar seg en skade som følge av behandlingen de mottar, eller manglende behandling.[4]
For å heve pasientsikkerheten er det viktig å lære av uønskede hendelser, og forebygge at de gjentar seg. Gode rutiner kan hjelpe, for eksempel for overføring av informasjon mellom vaktskift, eller regler for at legemidler med ulik styrke ikke oppbevares på samme sted.
Kampanjen «I trygge hender» (2011-2013)[5] ble opprettet for å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.[6] Kampanjen gikk over til å være et program, Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, som varte fra 2014 til 2018. Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I januar 2019 ble arbeidet videreført til «I trygge hender 24-7», som driftes av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «World Alliance for Patient Safety». Organization Web Site. World Health Organization. Besøkt 27. september 2008.
- ^ Patrick A. Palmieri; m.fl. (2008). «The anatomy and physiology of error in averse healthcare events». Advances in Health Care Management. 7: 33–68. doi:10.1016/S1474-8231(08)07003-1. Besøkt 29. august 2008.
- ^ https://oig.hhs.gov/oei/reports/oei-06-09-00090.pdf
- ^ Nasjonal Journalundersøkelse med Global Trigger Tool 2010[død lenke]
- ^ «den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender». Arkivert fra originalen 16. juli 2012. Besøkt 24. juli 2012.
- ^ Kampanjer i andre land Arkivert 12. mai 2013 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Pasientsikkerhetsprogrammet Arkivert 1. november 2019 hos Wayback Machine.