I himmelen, i himmelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«I himmelen, i himmelen» er en svensk allehelegenssalme, trolig skrevet i 1620 av rektoren og kyrkoherden Laurentius Laurinius. Salmen er med i den svenske kirkens salmebøker helt fra 1600-tallet, liksom i mange friikirkelige sangbøker, og den kan høres i Rune Lindströms film Himlaspelet fra 1942 og i Ingmar Bergmans film Sommarnattens leende.

Laurinius' hustru, Margareta Larsdotter, dlde 22. juli 1620, samme år som salmen tros å ha blit tskrevet og kyrkoherde Isak Erici holdt en likpreken før avferden mest kisten fra hjemmet 30. juli. Prekenen, En Christeligh Likpredikan, ble trykket i 1622 sammen med I himmelen, i himelen samt to andre salmevers av Laurinius. Teksten ble omarbeidet og utvidet fra originalens fem vers i forbindelse med en oversettelse av skriften, Compendium Hafenrefferi, i 1650.

I 1650-årene ble verset utvidet av en ukjent person til 18 strofer og blir oppgitt å være publisert i en kirkehandbok fra 1651, og i denne forlengede stand ble teksten ytterligere bearbeidet og minsket til 17 vers da den kom med i Karolinska psalmboken og ble anvendt fra 1695 til begynnelsen av 1800-tallet.

Før 1814-års og 1816-års salmebokforslag ble salmen omarbeidet ganske kraftig av Johan Åström, og det er i hans form som salmen har blitt tatt med i de seneste salmebøkene for Svenska kyrkan, liksom i adskillelige frikirkelige sangsamlinger.

Åstrøms versjon ble oversatt til engelsk av William Maccall (1812–1888) og fikk tittelen «In Heav'n above». Ingen av de versjonene som er publisert i salmebøkene er originalversjonen, men den eldre følger originalens begeistrede, litt barnslige ordelag vesentlig mye bedre enn senere bearbeidelser.

Et eksempel på en frikirkelig variant er Olof Kolmodin (nr. 128) fra Andelig Duworöst med ti vers.

Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk. Den var med i utkastet til hans norske salmebok fra 1861.

Det finnes flere melodier til salmen. Én er en temmelig typisk korall fra 1697-års korallbok, som går i E-moll og i fire fjerdelstakt. Det finnes også en såkalt dalamelodi av norsk-svensk opprinnelse som ble opptegnet i Skattungbyn og ble trykket i Anders Jobs Dala Harpan. En tid ble én av salmens melodier (uklart hvilken) anvendt også for «Från Frälsaren på korsets karm». Ytterligere en melodi, av en ukjent komponist, ble anvendt i Svenska Missionsförbundets Sångbok fra 1894.

I Norge ble den tonesatt til en folkemelodi fra Heldal i Telemark.

Norske innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se plateetiektten
  2. ^ Se plateetiektten
  3. ^ Se plateetiketten