I all evighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I all evighet (engelsk: World Without End) er en roman av Ken Follett. Den kom ut i 2007 og er en oppfølger til Stormenes tid (engelsk: The Pillars of the Earth). I all evighet finner sted i den samme oppdiktede byen som Stormenes tid og forteller om etterkommerne til noen av personene fra den første boken, men handlingen foregår to hundreår etter. I handlingen har Follett vevd inn to historiske kjennsgjerninger: Starten på hundreårskrigen og svartedauden. Fortellingen dreier seg rundt katedralen og klosteret i Kingsbridge, som to hundreår tidligere hadde vært en from institusjon som oppmuntret til læring og utvikling, på 1300-tallet var munkene blitt konservative og imot utvikling.

Romanen er oversatt til norsk av Dag Heyerdahl Larsen og kom ut på Cappelen Damm i 2008 med ISBN 978 82 02 27525 9 Det er en murstein av en bok, hele 1101 sider. Bakerst i boka takker han folk som har hjulpet med opplysninger til romanen. Dette inkluderer staben ved York Minster. Til å forstå klosterlivet fikk han hjelp av folk på Mont Saint Michel i Frankrike og informasjon om problemer med fundament under en katedral fikk han fra staben ved Santa Maria-katedralen i Vitoria-Gasteiz i Spania.

I 2012 ble det lansert en TV-serie på 8 episoder basert på romanen. Serien skiller seg imidlertid fra boken på flere punkter i handlingen. Serien ble sendt på flere TV-stasjoner i Europa, USA og Canada, og er senere også utgitt på DVD.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Romanen er delt inn i sju deler
  • Første del 1. november 1327. Kapittel 1 til 5, side 9 til 64
  • Andre del 8. til 14. juni 1337. Kapittel 6 til 13, side 67 til 187
  • Tredje del Juni til desember 1337. Kapittel 14 til 29, side 191 til 399
  • Fjerde del Juni 1338 til mai 1339. Kapittel 30 til 42, side 403 til 548
  • Femte del Mars 1346 til desember 1348. Kapittel 43 til 62, side 581 til 759
  • Sjette del Januar 1349 til januar 1351. Kapittel 63 til 80, side 763 til 977
  • Sjuende del Mars til november 1361. Kapittel 81 til 91, side 981 til 1101

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Romanen begynner i den oppdiktede byen Kingsbridge i England i 1327. Fire barn, Caris, Gwenda, Merthin og Ralph går inn i skogen på Allehelgensdag. Gwenda har med hunden sin, Hop, som Ralph skyter med buen som Merthin har laget, noe som peker fram mot Ralphs senere onde natur og væremåte. Barna blir vitne til at to menn blir drept i skogen av Sir Thomas Langley, hjulpet av Ralph. Deretter flykter barna, med unntak av Merthin. Sir Thomas spør ham om hjelp til å grave ned et brev, deretter flykter han til Kingsbridge og søker tilflukt i klosteret hvor han blir benediktinermunk.

Ti år senere er Caris og Merthin blitt forelsket i hverandre. Gwenda blir solgt for ei ku av sin far til en mann som vil prostituere henne i en leir for fredløse. Hun dreper en av mennen mens han voldtar henne og rømmer. Mens hun blir forfulgt, klarer hun å drukne mannen som kjøpte henne. Dette skjer samtidig som brua kollapser. Mange blir drept, blant dem prior Anthony. Sakristanen Godwyn, som er Anthonys nevø, utmanøvrerer de andre mulige kandidatene og vinner valget på ny prior. Han hevder at han er en reformator, men viser seg å være minst like konservativ som sin onkel. Snart begynner han å komme i konflikt med byens folk i en rekke saker, inkludert betaling og bygging av en ny bru. Caris, som i realiteten er oldermann for sin far, er et særlig problem, så han anklager henne for hekseri for å forsøke å få henne henrettet og ut av veien, trass i at hun er hans kusine. For å unngå dette går Caris i kloster, hvor hun etter hvert blir priorinne. Dette fører til at hun ikke kan gifte seg med Merthin, så han drar til Firenze for å søke lykken som arkitekt og byggmester.

Flere år senere blir Firenze hjemsøkt av svartedauden, la moria grande. Merthin og hans datter Lolla overlever, men hans italienske kone og hele hennes familie dør. Han vender derfor tilbake til Kingsbridge, hvor han gjenopptar forbindelsen med Caris. I pestens tid er det få som bryr seg om hvordan folk lever, og munkene rømmer fra byen og søker tilflukt i et annekskloster.

Ralph har vært i Frankrike på krigstokt og får et mindre herresete som belønning fordi han berget livet til Prinsen av Wales der. Han gifter seg med en 15 år gammel jente og får et barn med henne, men mulighetene til å få bli jarl av Shiring om han gifter seg med enken etter jarlen, Philippa, som han har hatt eg godt øye til fra han var svært ung, gjør at han dreper sin kone. Hun flytter til Kingsbridge og bor i klosteret, men etablerer et forhold til Merthin og unnfanger et barn med ham, men hun forfører Ralph slik at han skal tro at det er hans sønn.

Gwenda, jenta fra skogen, har i mellomtiden hatt et vanskelig liv, men har lyktes i å få gifte seg med mannen hun har elsket hele livet, Wulfric. Hans foreldre døde da broen falt sammen, og hans vakre kjæreste, Annet, forlater ham. For å få Wulfrics foreldregård tilbake etter foreldrenes død har Gwenda sex med Ralph og unnfanger Sam, som altså ikke er Wulfrics sønn.

Etter mange prøvelser og vansker blir folkene i Kingsbridge fri. Godwyn dør og Philemon, Gwendas bror, blir hans etterfølger for en periode, men må se tapet i øynene. Caris frasier seg nonneløftet og gifter seg med Merthin etter at hun til slutt får sitt eget hospital. Wulfric får sin families jord tilbake og Ralph blir drept av Sam og Gwenda. Merthins drøm om å bygge det høyeste katedraltårnet i England, kan realiseres. Romanen slutter med at Caris og Merthin står høyt oppe i spiret og ser ut over byen de hører hjemme i.

Hovedpersoner[rediger | rediger kilde]

Hovedkarakterene i romanen er

  • Caris, den ambisiøse datteren til oldermannen
  • Ralph, sønnen til en ridder som har falt i unåde
  • Merthin, Ralphs dyktige eldre bror, byggmester
  • Gwenda, den sultende datteren til en fattig, jordløs daglønner.

De fire bruker hele livet på å forstå og beskytte hemmeligheten de deler fra det skjebnesvangre møtet i skogen.