I Will

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«I Will»
Album The Beatles
Artist, band The Beatles
Utgitt 22. november 1968
Innspilt Abbey Road Studios
16.–17. september 1968
Sjanger pop
Lengde 1.48
Plateselskap Apple Records
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin

«I Will» er en sang av The Beatles fra det dobbeltalbumet The Beatles (White Album) utgitt i 1968. Den er skrevet av Paul McCartney, men på vanlig vis kreditert Lennon/McCartney.[1]

«I Will» er en eksemplarisk ballade i en lang rekke av tilsvarende sanger som McCartney har skrevet. Beatles-eksperten Ian MacDonald mener at den også viser hvor god McCartney er når han fatter seg i korthet, i dette tilfellet på under to minutter. Han registrer også at sangen minner påfallende, om enn tilfeldig, på sangen «I'll Follow the Sun», som også er skrevet av McCartney.[2]

Sangen er skrevet med en bestemt kvinne i tankene; Linda Eastman, som han senere ble gift med. Dette er den første av mange sanger inspirert av eller handler om henne.[3] Da han skrev den, var han fortsatt forlovet med skuespillerinnen Jane Asher. Som kjærlighetserklæring har den kommende fru McCartney lite å utsette:

Love you forever and forever
Love you with all my heart
Love you whenever we're together
Love you when we're apart

McCartney skrev sangen i India, som også flere av sangene på Det hvite albumet ble.[4] I fjernsynsdokumentasjonen av The Beatles Anthology blir McCartney, George Harrison og Ringo Starr vist mens de slapper av på et teppe utenfor i hagen. Starr spør McCartney hva han skrev mens han var i India, og han svar «I Will». Deretter begynner Harrison å spille ukulele mens han og McCartney nynner sangen.

I Abbey Road Studios ble sangen spilt inn mellom 16. og 17. september 1968 med McCartney på vokal, akustiske gitarer og med bassvokal. Harrison var ikke tilstede, men Lennon bidro med perkusjon og Starr på bongos, maracas og cymbaler. Innspillingen var en av de mer vellykkede og stemningen var god, for de tre Beatles-medlemmene begynner også å jamme, og McCartney improviserer fram en sang som var for god til å bli kastet: «Can you take me back where I came from, can you take me back». Den ble i steden benyttet som en forlengelse av Lennons sang «Cry Baby Cry» på samme album.[1]

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Lars Mjøen har skrevet en norsk tekst. Hans norske tittel er «Min flamme».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

  • Lars Mjøen. Utgitt på LP-platen Nest Siste Nytt (Polydor 2920 166) i 1979.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 155/200/201
  2. ^ MacDonald, Ian (2005). Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 252
  3. ^ Turner, Steve (2009) The Stories Behind the Songs 1967 – 1970 Carlton Books Limited ISBN 978-1-847-32268-5 s. 90
  4. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 420