I Want You, I Need You, I Love You

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«I Want You, I Need You, I Love You» er en amerikansk popsang, skrevet av Maurice Mysels og Ira Kosloff.[1] Den er best kjent for å være Elvis Presleys andre singleutgivelse for RCA Victor.[1]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

I løpet av april 1956 rapporterte Variety Magazine at Presleys første single for RCA Victor, «Heartbreak Hotel», hadde solgt i én million eksemplarer.[2] RCAs produsent Steve Sholes ønsket en sterk single som neste utgivelse, klar over at det ikke var mye godt materiale tilgjengelig.[2] På grunn av Presleys travle turnéprogram måtte Sholes få ham inn i studio så raskt som mulig. Presley og hans band chartret et lite propellfly til Nashville for én dags innspilling mellom showene.[2]

På vei fra Amarillo fikk flyet motortrøbbel og falt fra himmelen flere ganger.[2] Etter ankomst i Nashville om morgenen 14. april var alle fire forvirret.[2] Presley ankom RCA Studios uten planer for innspillingssessionen, og han hadde derfor intet annet valg enn å følge Sholes forslag, hvor én var «I Want You, I Need You, I Love You».[2]

Fordi Presley var vant til sene arbeidstimer, koblet med hans traumatiske opplevelse under sin nattlige flyreise, gikk innspillingsessionen dårlig.[2] Opptak etter opptak ble ødelagt av forskjellige grunner og bandet var ikke avslappet. Presley, som vanligvis lærte sanger raskt, kunne ikke få teksten rett. Etter 17 opptak i løpet av tre timer[2] bestemte Sholes at Presley og bandet ikke var i stand til å spile inn [properly] og sendte dem hjem.

Etter at sessionen var ferdig lyttet Sholes til opptakene igjen. Han var ikke tilfreds med resultatene av det han betraktet som en uprofesjonell og borktkastet session.[3] Det hadde kostet $1.000 å frakte Presley og hans band i et privatfly og Sholes lot Presleys manager, Colonel Tom Parker, vite at han var misfornøyd med arbeidet og forlangte materiale snarest til den andre singleutgivelsen.[3] Han visste at med Presleys travle turnéprogram kunne det ta måneder før RCA Victor fikk ham tilbake i studio.

Gjennom å utføre det som var en meget sjelden og generelt sett ikke-suksessfull prosedyre i 1950-årene tok Sholes deler av to opptak han likte (opptak 14 og 17). Han klippet og skjøtte dem sammen for å skape et opptak som var verdt utgivelse.[1] Hans kutt var så sømløse at ingen på RCA Victor kunne si at de ikke stammet fra et enkelt opptak.

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

«I Want You, I Need You, I Love You» (med «My Baby Left Me» på B-siden) ble utgitt 4. mai 1956 på singlen RCA Victor 47-6540.[4] Forhåndsbestillinger på mer enn 300.000 eksemplarer var de største noensinne i selskapets historie. 5. juni 1956 fremførte Presley sangen på The Milton Berle Show samt en tidlig versjon av «Hound Dog».[4] som resulterte i en negativ reaksjon fra media.[4]

Tross denne negative publisiteten ble singlen generelt sett godt mottatt. Den lå som høyest på en førsteplass på Billboard Top Sellers in Stores-listen, på en tredjeplass på Billboard Top 100-listen og en førsteplass på countrymusikklisten.[1] Sangen gav Presley hans andre gullplate, for et salg i overkant av 1.3 mi9llion eksemplarer.[1]

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

Sangen gav inspirasjon til Meat Loafs sang «Two Out of Three Ain't Bad». Sangen fortsetter å være populær, fordi den blir brukt som temasang av mange organisasjoner.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

  • Fusion/rock gitarist Robby Krieger utfører en instrumentalversjon på sitt soloalbum No Habla (1989).
  • Svenske Svenne Hedlund fremfører en versjon på sitt CD-album Svenne Sings Elvis in Memphis (Hep House Records), utgitt i 2010.

Svensk versjon[rediger | rediger kilde]

Britt Lindeborg har skrevet en svensk tekst. Den svenske tittelen er «Jag lovar, jag ringer på fredag».

Innspilling[rediger | rediger kilde]

  • Sven-Ingvars. Utgitt på live-LP-albumet Jubileums a la carte (GoodWill GWLP 2043) i 1981.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Victor (2008), s.251
  2. ^ a b c d e f g h Guralnick/Jorgensen (1999), Elvis: Day by Day, s. 69
  3. ^ a b Guralnick/Jorgensen (1999), Elvis: Day by Day, s. 70
  4. ^ a b c Guralnick/Jorgensen, s. 73

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]