Hyphantria cunea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hyphantria cunea
Hyphantria cunea, larve.
Hyphantria cunea, larve.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hyphantria cunea
(Drury, 1773)
Norsk(e) navn: Hyphantria cunea
Hører til: Arctiinae
bjørnespinnere,
sommerfugler,
insekter
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nord Amerika, Canada, Europa og vestlige Asia
ikke i Norge

Hyphantria cunea er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hyphantria cunea har hvit kropp og hvite vinger. På hver framvinge har hunnen noen svakt brunlige flekker. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 22 og  38 millimeter.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er tynt behåret. Kroppen er grønnlig, men har en mørkere grå rygglinje, samt flere gule linjer langs kroppen. Utvokst blir den ca. 3,5 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i et hus av spinn.

Hyphantria cunea finnes på frukttrær (frukthager), hager og i løvskog.

Flygetiden er i to generasjoner i sydlige Europa, i apriljuni og juliaugust. Den er nattaktiv og hviler på en bladunderside om dagen.

Hunnen legger omtrent 1 000 egg rett på næringsplanten, eggene legges i store grupper .

Larvene lever på ulike planter og trær. Det er funnet larver på ikke mindre enn 240 ulike planteslag. Både frukttrær, prydbusker, urter og gress.

Hyphantria cunea tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Larvene vokser raskt og arten har to generasjoner i det sydlige Europa, med et puppestadium midt på sommeren. Den andre generasjonen overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren. Det har vist seg at puppen kan overleve temperaturer ned mot minus 25 grader

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hyphantria cunea finnes i Europa. Den ble innført fra Nord-Amerika i og første funn i Europa var i Ungarn i 1940, og er et fryktet skadedyr. Arten spredde seg fort i Europa. I Jugoslavia i 1948, Østerrike 1951, Moldova og Tyrkia 1952. Den finnes nå på hele kontinentet. Den sprer seg fortsatt østover og er funnet i Mongolia, Ukraina og Russland. Spredningsfarten er omtrent 20 km hvert år.

Ikke i Norge. Den er funnet en gang i Danmark.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Hyphoraia betyr veverske. Navnet cunea betyr kil eller kilformet. På svensk heter den Sidentigerspinnare, på engelsk Fall Webworm

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]