Hyperfokalavstand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hyperfokalavstanden er det nærmeste planet sett fra et kamera som blir (akseptabelt) skarpt ved en bestemt blenderåpning når objektivet er innstilt på uendelig.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Bruk f.eks. et objektiv med 85 mm brennvidde. Still avstanden på uendelig og blenderen på f/16. Dette gir et (akseptabelt) skarpt bilde fra 20 m til uendelig – og "forbi uendelig". Da er 20 m hyper­fokal­avstanden for 85 mm brennvidde ved blender f/16.
Flytt så fokus til 20 m (hyper­fokal­avstanden), og uendelig vil ligge akkurat på grensen for dybdeskarpheten, samtidig som det (akseptabelt) nærmeste skarpe planet vil flyttes til 10 m (halve hyper­fokal­avstanden). Nå er dybde­skarpheten på sitt største: fra halve hyper­fokal­avstanden til uendelig. (Strengt tatt: For at dette skal være helt riktig, skal alle avstander regnes fra fremre knuteplan.)

Ved å blende ned to trinn, halveres hyper­fokal­avstanden:
I eksempelet over vil det si at hvis man blender ned fra f/16 til f/32, vil hyper­fokal­avstanden minske fra 20 m til 10 m.
Og mot­satt: ved å åpne blenderen to trinn, dobles hyper­fokal­avstanden:
I eksempelet over vil det si at hvis man åpner blenderen fra f/16 til f/8, vil hyper­fokal­avstanden øke fra 20 m til 40 m.

Svært enkle kameraer med lys­svake objektiver (liten største blender­åpning), kan være fast inn­stilt på hyper­fokal­avstanden (såkalte "fix-focus"-kameraer). Slike kameraer kan følgelig ikke brukes til nær­foto­grafering.

Se også[rediger | rediger kilde]