Hyperacusis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hyperacusis (hyperakusis) er en tilstand der øret blir overømfintlig for lyder. Vanlig medisinsk definisjon er en reaksjon overfor lyd i ørets hørselsbaner. Lyd er vibrasjoner overført gjennom luft/vann og treffer øret og trommehinna i det indre øre. Her forsterkes lyden i en faktor på 1:46 før lydbølgene går inn i sneglehuset hvor nervetråder omdanner vibrasjon til elektriske signaler. Disse signalene sendes så opp i hjernens hørselssenter og de-kodes til forståelig lyd. (dvs lyder som er innlært over lang tid). Hørselsnerven består av omtrent 30 000 fibre som frakter lydimpulser til det sentrale nervesystemet. En forandring i overføringene kan forårsake en (plutselig) tilstand der alle lyder føles meget høye. Dette kan skje hos både normalthørende og personer med hørselstap. Hos hørselshemmede er det nerver i sneglehuset som "dør" og ikke greier å omdanne vibrasjon til elektriske signaler. Ved overfølsomhet (hyperacusis) er nervene i høy beredskap og resulterer ofte i et for høyt inn-nivå på lyd. Ofte vil personer med hyperacusis leve i frykt for å bli utsatt for (uønsket) lyd. Dette er en tilstand som omtales som fonofobi (frykt for lyd). Personer med overfølsom hørsel vil naturlignok ikke oppsøke områder hvor lyd oppfattes ubehagelig høyt. Lyd som oppfattes for høy blir forvrengt. Slik forvrenging av lyd vil også inntreffe hos (sterkt) hørselshemmede hvis lydnivået blir for høyt (recruitement). Hyperacusis kan behandles ved terapi samt bærbare lyd-generatorer. Behandling må skje i samråd med ønh-lege, audiograf eller audiopedagog.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]