Hylotrupes bajulus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hylotrupes bajulus
Hylotrupes bajulus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hylotrupes bajulus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: husbukk
Hører til: Cerambycinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Habitat: i Norge bare i og ved hus
Utbredelse: Holarktis
utbredt i varme områder av Sør-Norge.

Husbukk (Hylotrupes bajulus) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er et meget alvorlig skadedyr på trehus, men finnes bare i de varmeste områdene av Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor trebukk, svært variabel i størrelse (7-21 mm, hunnene jevntover større enn hannene). På farge er den mørkbrun til svart, kroppsformen er noe flat og antennene maksimalt halvparten så lange som kroppen. Hodet er rundet, mye bredere enn langt. Pronotum er tydelig bredere enn langt, sidene jevnt rundet, med en opphøyd, blank lengdeflekk på hver side. Pronotum er dekket med lange, fine, utstående grå hår. Dekkvingene er litt bredere enn pronotum og har markerte, men ikke helt rettvinklede, skuldre, bak disse parallellsidige. Overflaten er læraktig. Hos hunnen stikker et langt eggleggingsrør ut bak dekkvingene. Lårene er ganske tykke, ellers er beina slanke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larve og gnag

Larvene utvikler seg i tørr ved av bartrær, særlig i hus- og konstruksjonstømmer. Arten kan forårsake meget alvorlige skader ved å underminere reisverket i tømmerhus. Av og til kan man høre larvenes gnaging, men ofte merkes angrepene først når de voksne billene klekker og etterlater seg klekkehull, da kan trevirket allerede være alvorlig skadet. Larveutviklingen tar gjerne 3-4 år, men kan også ta lengre tid, trolig opptil 18 år i noen tilfeller. Larvene er svært varmekrevende og spiser bare når temperaturen i treverket når opp i ca. 25 grader Celsius, dette gjør at den stort sett angriper soleksponerte sørvegger. Dette tyder på at denne arten egentlig hører hjemme på sørligere breddegrader enn Norge, selv om det er kjent at den kan formere seg ute i naturen (i tørre furuer) i Sør-Sverige. Også de voksne billene krever høy temperatur for å være i aktivitet, i Norden finnes de helst i juli. Arten angriper bare ubehandlet treverk av bartrær, den gjør mest omfattende skade på granved der den spiser både splintved og kjerneved, på furuved spiser den bare splintveden. Den rører ikke ved av løvtrær og andre bygningsmaterialer, og er sjelden et problem i nye hus, men den kan fortsatt gjøre meget alvorlig skade på eldre bygninger.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt over det meste av Palearktis, og finnes også i Nord-Amerika. I Norge finnes den på Sør- og Østlandet, og langs de store fjordene på Vestlandet. Arten krever relativt varme somre og ikke for kalde vintre, den norske utbredelsen er begrenset av klimaet. Den er blitt mye sjeldnere på grunn av mer effektiv skadedyrsbehandling av treverk.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Arten blir enten plassert i Callidiini, eller som det eneste medlemmet i gruppen Hylotrupini.

Kilde[rediger | rediger kilde]