Hyggen
| Hyggen | |||
|---|---|---|---|
 Hyggen sett fra Høgåsen i nord | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Asker | ||
| Postnummer | 3442 Hyggen | ||
| Areal | 0,52 km² | ||
| Befolkning | 752[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 446,2 innb./km² | ||
 Hyggen 59°43′00″N 10°22′06″Ø | |||
Hyggen er et tettsted og en grunnkrets i bygda Røyken i Asker kommune i Akershus. Frem til 2020 tilhørte Hyggen Buskerud amt og fylke. Tettstedet hadde 752[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger ved Drammensfjorden, sør for Spikkestad og tettstedet Røyken.
[rediger | rediger kilde]
I referanseverket Norske Gaardnavne fra 1909 har stedsnavngranskeren Oluf Rygh følgende notis om stedsnavnet :[2]
Ligger ved en Bæk, der maa have hedt Heggja eller snarest Hegg,
hvoraf Gaardnavnet á Heggjunni, Hegginni.
I følge Killingstad kommer stedsnavnet Hyggen imidlertid mer trolig fra det norrøne Heggvin, med ordet hegg som kommer fra heggja eller heggr – tresorten hegg, og ordet vin som betyr «naturlige åpne gressmarker».[3]
Jordbruksgrend, strandsted og industriplass[rediger | rediger kilde]
Hyggen ligger i en slak helling ned mot Hyggenvika, som åpner ut for fjorden mot syd. Området er solvendt og skjermet, med åser på 150–250 meter i bakkant mot nordvest, nord og nordøst. Mot øst ligger Villingstadåsen (357 moh), og herfra renner Hyggenbekken ned mot Hyggenvika.
Med gode forhold for jordbruk, god tilgang på ferskvann og god tilgang til fjorden har stedet hatt gode forhold for tidlig bosetting. Det er funnet flere steinøkser og andre funn fra steinalderen området, og sikre tegn på fast bosetning fra bronsealderen av.
Strandstedet vokser frem[rediger | rediger kilde]
Da trelasthandelen ved utløpet av Drammenselva vokste frem i hollendertiden, ble Hyggenstranda et av flere mindre lastesteder ved Drammensfjorden. Ved utgangen av 1600-tallet hadde et lite samfunn vokst frem ved Hyggenstranda. Et dansk-norsk kart fra Den store nordiske krig viser Hyggen som et strandsted på linje med Holmsbu.
Men med nærheten til Bragernes og Strømsø kunne ikke Hyggen utvikle seg til noe handelssted av betydning. Og selv om Hyggen var Røykenbygdas strandsted mot Drammensfjorden, lå grenda ikke ved den eldgamle ferdselsveien som forbandt bygda med Indre Oslofjord i øst og Drammensfjorden i vest. Så i motsetning til Holmsbu, ble ikke strandstedet på Hyggenstranda utgangspunkt for et ladested.
Utover på 1800-tallet ble det bygd båter og etterhvert også mindre skip på Hyggenstranda: det største var briggen Røken, bygd i 1850-årene. I folketellingen i 1865 er det registrert flere spesialiserte yrker blant beboerne på Hyggenstranda, som lærer, snekker, skomaker, skredder og teglverksarbeider. Mange av mennene var registrert som sjømenn, både blant de ugifte mennene og blant husfedrene på mindre gårder og plasser i og rundt Hyggen. I årene som fulgte skulle industrialiseringen endre mye i Hyggen.
Teglverk og steinhuggeri[rediger | rediger kilde]
Det første teglverket på Hyggenstranda hadde blitt etablert etter 1860. Hyggen teglverk ble etablert i 1889, med et moderne anlegg med to store brennovner og et kunstig tørkehus.[4][5] Hyggen stenhuggeri ble etablert i 1905, men det hadde vært drevet utvinning av røykengranitt fra Hyggen siden 1875.
Ved inngangen til 1900-tallet var Hyggen et lite industristed med bedriftene Röken teglverk og Hyggen stenhuggeri, og med et eget Folkets Hus. I årene etter første verdenskrig hadde teglverket en årsproduksjon på 1,8 millioner stein, og om lag 40 arbeidere ansatt.[6] Etter en brann i 1922 ble teglverket avviklet.[7]
Hyggen i dag[rediger | rediger kilde]
I dag er Hyggen mest kjent for frukt- og bærdyrking. Hyggen har en egen barneskole, Hyggen skole, for barn fra tettstedet opp til europaveien og bebyggelsen langs fjorden sørover til Grimsrudbukta. Hyggen er del av inntaksområdet til Spikkestad ungdomsskole.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Killingstad (1928). Røyken bygd før og nu. Røyken herredsstyre.
- Hans Zakariassen (1980). Teglindustriens historie. Dreyer. s. 163–164. ISBN 8209018817.
Hyggen har en egen historiegruppe, som per 2023 har gitt ut åtte hefter om tettstedets historie:
- Arne Karlsen (2012). Steinhoggeriene i Hyggen.
- Jan Erik Ask (2015). Hyggen i gamle dager, i kortform.
- Jan Erik Ask (2015). Landbruks- og gårdshistorie for Hyggen, Jerdal og Grimsrud.
- Jan Erik Ask (2015). Stedsnavn i Hyggen.
- Arne Karlsen (2017). Fornminner i Hyggen og Jerdal.
- Jan Erik Ask (2017). Hyggen skole 150 år.
- Jan Erik Ask (2018). Landbruk- og gårdshistorie for Hyggen/Jerdal med omegnen.
- Jan Erik Ask (2020). Drammensfjorden – Vårt forhold til fjorden gjennom tidene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Oluf Rygh (1909). Norske Gaardnavne. 5: Buskeruds Amt. Kristiania: Fabritius. s. 348.
- ^ Killingstad, A. (1928). Røyken bygd før og nu. Røyken: Røyken herredsstyre. s. 613.
- ^ A. Killingstad (1928). Røyken bygd før og nu. Røyken herredsstyre. s. 170–171.
- ^ Hans Zakariassen (1980). Teglindustriens historie. Dreyer. s. 163–164. ISBN 8209018817.
- ^ Emil Diesen (1921). Byggeindustri. Økonomisk literatur. s. 36.
- ^ A. Killingstad (1928). Røyken bygd før og nu. Røyken herredsstyre. s. 170–171.