Svibel

Svibel
	Villform av svibel
	Nomenklatur
	Hyacinthus orientalis; L.
	Populærnavn
	svibel; (hyasint)
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	Asparagales
Familie	aspargesfamilien
Underfamilie	Scilloideae
Slekt	svibelslekta
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	steder med stein og gras
Utbredelse:	Levanten, Tyrkia; forvillet i andre områder

Svibel (Hyacinthus orientalis) kalles også hyasint. Det er en plante i aspargesfamilien.

Den er en flerårig urt med en stor løk. Det er fire–seks grunnstilte, linjeformede blader. Blomstene er blå, rosa eller hvite, 10–25 mm store med en sterk, søtaktig duft. De sitter 5–15 sammen i en klase på enden av en tykk stengel. Blomsterdekkbladene er vokst sammen nederst, men lenger opp sprer de seg.

Planten vokser i enger og på steinete steder. Den vokser naturlig i nordlige Israel, Libanon, Syria og Tyrkia, men finnes forvillet andre steder i middelhavsområdet.

Det finnes mange kultivarer med større og tettere blomsterstand. Fargen kan være blå, rosa, rød, purpur, gul og hvit. Svibel dyrkes både i hager og innendørs. Når den dyrkes innendørs, kan den plantes i en potte eller drives i et svibelglass. Planten får all næring den trenger fra løken og trenger derfor ikke jord.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kultivaren 'Blue Jacket'
Ulike kultivarer
Svibler i en amerikansk hage
Svibelglass
Frøkapsler

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for svibel Hyacinthus orientalis som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 211–212. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 479–480. ISBN 0-7136-7015-0.
T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 166–167.
L. Månsson (2000). Gyldendals bok om løker og knoller. Gyldendal fakta. s. 126–127. ISBN 82-05-27134-8.
«Hyacinthus orientalis». Flora of Israel Online. Besøkt 22. november 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Hyasint i Encyclopedia of Life
(en) Hyasint i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hyasint hos Artsdatabanken
(sv) Hyasint hos Dyntaxa
(en) Hyasint hos ITIS
(en) Hyasint hos NCBI
(en) Hyasint hos The International Plant Names Index
(en) Hyasint hos Tropicos
(en) Kategori:Hyacinthus orientalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hyacinthus orientalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Hyacinthus orientalis cultivars – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.

[fremmedart-2] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for svibel Hyacinthus orientalis som LO for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.

[1]

[2]