Hvitulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvitulv
Hvitulv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis lupus albus
Robert Kerr
Alt. navn: hvitulv,
polarulv
Artstilhørighet: ulv, hundeslekten, hundefamilien
Habitat: tundra og polarstrøk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Hvitulv
Utbredelse av ulv

Hvitulv (Lat. Canis lupus albus) er en underart av ulv, og en av flere ulvetyper som refereres som arktiske. Den lever på den eurasiske tundraen, i det nordlige Finland og Russland. Hvite ulver er de største av alle ulver.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hvitulven veier normalt omkring 45-55 kg og blir gjerne 150-155 cm lang, ikke medregnet halen. Tispene blir noe mindre. Den største hvitulven som er registrert veide hele 76,5 kg. Voksne individer lever gjerne i ca. 10 år, men kan bli opp mot 20 i fangenskap.

Pelsen hos arktiske ulvetyper holder seg hvit hele året. Den hvite hårstammen har flere luflommer enn pigmenterte pelshår og gir mye bedre isolasjon mot kulde. Vinterstid får hvitulven tykk underull, og det gror gjerne ut lange pelshår som dekker hele foten på dyret og isolerer og beskytter mot snø og is. Med sommervarmen starter røytingen, men ofte rekker ikke all underullen å forsvinne før en ny vinter begynner. Temperaturen kan krype ned mot -55-60°C vinterstid, mens den sommerstid kan komme opp mot 15-20°C.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Parringstiden starter i mars og valpene fødes gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni måned. Drektighetstiden er som for hunder, ca. 63 dager. Hvitulven føder gjerne 6-7 valper. Disse har en grålig pels den første tiden, men blir hvitere ettersom dyret vokser til. Valpene forlater gjerne hiet omkring én måned gamle. Hele flokken tar da del i oppfostringen og opplæringen. Ved seks måneders alder begynner valpene å lære å jakte, og ved ti måneder kan de som regel delta for fullt i jakten. Tisper regnes som fullt voksen når de er to år gamle, mens hannen er tre år.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Hvitulv jakter og spiser vanligvis hare og lemen, men kan også ta reinsdyr og moskusfe om anledningen byr seg. Hvitulven et et flokkdyr, men størrelsen på flokken varierer gjerne med tilgangen på føde. Flokken ledes av en alfahanne og ei alfahunne, som gjerne er de eneste som reproduserer seg. Ulvene jakter ofte småvilt alene, men samarbeider når store dyr skal nedlegges.

Litteratur[rediger | rediger kilde]