Hvithåndgibbon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hvithåndgibbon
Hvithåndgibbon
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hylobates lar
Linnaeus, 1771
Norsk(e) navn: Hvithåndgibbon
Hører til: menneskeaper,
Gibboner
Rødlistestatus: Truet
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Hvithåndgibon (Hylobates lar) er en apeart i gibbon-gruppen (Hylobatidae). Den lever i dag i Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar og Thailand,[1] og var tidligere også utbredt i flere sør-asiatiske land der den er utryddet.

Levemåte[rediger | rediger kilde]

Hvithåndgibonnen blir aktiv like etter daggry. Hann og hunn synger da duett for å forsterke parbåndet. Hunnen begynner med høye, lange hyl som stiger til et crescendo. Hannen svarer etter hvert som disse toner ut med enklere, mer skjelvende ul. Hver duett, som blir gjentatt flere ganger, varer i 15–20 sekunder, alt etter hvilket område dyrene lever i. Hvithåndgibonnen bruker det meste av dagen til å finne mat og ete. Halve kosten består av frukt, resten av blader, insekter og blomster. Hver dag bruker paret rundt 15 minutter på å lyske hverandre. Hvithåndgibonnen beveger seg sjelden ut om natta, men hviler i stedet i greinverket eller greinkløfter. Tidligere trudde man at den dannet livslange parforhold, men senere studier har vist at hvithåndgibonnen lever i seriemonogami, eller til og med i ikke-monogame flokker.

Hvert par eller flokk forsvarer et territorium. Etter å ha vært drektig i 7–8 måneder, føder hunnen en unge som dier i 18 måneder, når voksen størrelse når den er 6 år og er fullt kjønnsmoden når den er 9 år. I vill tilstand lever den i gjennomsnittlig i 25–30 år. Skoghost og jakt utgjør de største truslene mot denne arten.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Gibboner svinger seg fra grein til grein etter armene. De sparer energi ved å bruke kroppen som en pendel. Gibbonen slipper taket med den ene hånden når den er på toppen av svingbuen, og med de fremadrettete øynene og det stereoskopiske synet peiler den seg inn på neste håndfeste, som kan være 3 meter unna. Den lille tommelen er plassert langt bak ved håndleddet, og fingrene fungerer som en krok.

Føttene til hvithåndgibonnen og andre gibboner har, likesom håndflatene, læraktig hud som gir godt grep. Stortåa er motstående til de andre tærne slik at gibbonen kan gripe rundt greiner og gå oppreist oppå dem.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hvithåndgibbon i Cincinnati Zoo
  • Utbredelse:Sørøst-Asia
  • Lengde: 42–59 cm
  • Vekt: 4,5–7,5 kg
  • Hale: ingen
  • Status: truet art
  • Sosial enhet: Par

Hvithåndgibonnens hud er svart, og pelsen rundt ansiktet, hendene og føttene er hvit. Resten av pelsen er ensfarget, og fargen varierer fra kremfarget til rød, brun eller nesten svart. Dens armer er 40 prosent lengre enn beina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brandon-Jones, D (2004). Asian primate classification. Int J Primatol. s. 97–164. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]