Hvitbukhavørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvitbukhavørn
Nomenklatur
Haliaeetus leucogaster
Gmelin, 1788
Populærnavn
hvitbukhavørn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektHaliaeetus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: kyst og innland
Utbredelse: Sørøst-Asia, Australia

Hvitbukhavørn (Haliaeetus leucogaster) er en dagaktiv rovfugl tilhørende haukefamilien. Den ble taksonomisk beskrevet første gang i 1788 av Johann Friedrich Gmelin, er nært beslektet med brunhavørn, og begge artene beskrives noen ganger som en superart. Som fullvoksen beskrives hvitbukhavørnen som en distinkt fugleart med sitt hvite hode, bryst, vingefjær og stjert. Oversiden er skifergrå, og de sorte underfjærende står i kontrast mot de hvite vingefjærene. Stjerten er kort og kileformet, som hos alle havørn. Den er forholdsvis smal og langhalset, med lite hode og brede vinger. Som hos de fleste rovfuglarter er hunnen større enn hannen, og kan være 90 cm lange med et vingespenn på inntil 2,2 meter, og veie 4,5 kg. Ikke fullvoksne fugler har brun fjærdrakt som blir gradvis hvitere gjennom hamskifte, og anlegger fjærdrakt som voksen ved en alder på fem til seks år. Dens rop er som høylytte gåseskrik.

Ved innsjøen Chilika i Vest-Australia

Hvitbukhavørn lever i India, Sri Lanka, Sørøst-Asia og Australia, langs kystlinjer og større vassdrag. Den hekker og jakter i nærheten av vann, og fisk utgjør om lag halvparten av dens føde. Hvitbukhavørn er revirhavende, og danner monogame par. Den spiser også åtsler og en rekke ulike dyr. Den globale populasjonen av hvitbukhavørn kategoriseres som livskraftig, men den har blitt redusert i deler av Sørøst-Asia, som i Thailand, og også i det sørøstlige Australia. Den er kategorisert som truet i Victoria, og som sårbar i Sør-Australia og Tasmania. Den største trusselen mot arten er menneskelig aktivitet, både i form av forstyrrelser i hekketiden og avvirkning av egnede trær til reder. Hvitbukhavørnen er hellig for urbefolkningen i enkelte deler av Australia, og er omtalt i sagn over hele sitt utbredelsesområde.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten finnes i Australia, Bangladesh, Brunei, Filippinene, Hongkong, India (Andamanene), Indonesia, Kambodsja, Kina, Laos, Malaysia, Myanmar, Papua Ny-Guinea, Singapore, Sri Lanka, Taiwan, Thailand, Øst-Timor, Vietnam og Øst-Timor.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International. 2020. Haliaeetus leucogaster. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22695097A175531008. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22695097A175531008.en. Besøkt 12. juni 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]