Hvit stokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hvit stokk er et hjelpemiddel for mange mennesker som er sterkt svaksynte eller blinde. Den fungerer både som et rent teknisk mobilitetshjelpemiddel, og som et høflig signal til omverdenen om at personen som bærer den er synshemmet.

Stokken fungerer ved at den synshemmede holder den foran seg, og lar den advare om hindringer som fortauskanter, hull i bakken og lignende. De mest kjente teknikkene er pendelteknikk hvor man lar stokken pendle fra side til side, slik at den – når man går – alltid er ved siden av foten som er fremst, og foran den som er bakerst, og diagonalteknikk ved at stokken holdes diagonalt opp foran, og er dermed til beskyttelse for hindringer som står opp fra bakken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Blinde mennesker har brukt stokk som hjelpemiddel for å bevege seg i århundrer, men det var ikke før rett etter den første verdenskrig at den hvite stokken ble introdusert.

I 1921 følte James Biggs, en fotograf fra Bristol i England som var blitt blind etter en ulykke, seg ukomfortabel med mengden av trafikk rundt huset sitt slik han fikk stokken sin malt hvit for å bli mer synlig.

I 1931 lanserte Guilly d'Herbemont i Frankrike en nasjonal bevegelse med den hvit stokken som støtte for blinde mennesker.

I noen land brukes forskjellige fargekoder på den hvite stokken, slik at en seende person bare ved å iaktta stokken kan avgjøre om den som bærer den er svaksynt, blind, døvblind etc.

Den hvite stokken er brukt av synshemmede over hele verden, og symbolet med den hvite mannen med stokk er det internasjonale symbolet for synshemming.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]