Hva må gjøres?

Boktittel Что дѣлать? - Hva må gjøres, av N.G. Tsjernysjevskij.

Boktittel Что дѣлать? - Hva må gjøres, av V.I. Lenin.

Hva må gjøres? (russisk: Что дѣлать? [moderne russisk:] Что делать?, Sjto djelat?) er en roman av den russiske revolusjonære Nikolaj Tsjernysjevskij og dessuten en pamflett om partibygging av Vladimir Lenin.

Tsjernysjevskijs bok

Hva må gjøres?, Nikolaj Tsjernysjevskijs roman fra 1863, handler om en gruppe syersker som syr klær. I bakgrunnen figurerer politiske aktivister som ved teoretiske studier og organisering av en konspirasjon forbereder revolusjon.

I datidens Tsarrussland rådet kraftig sensur. Den var enda hardere under den forrige tsaren Nikolaj I, men likevel temmelig streng. På grunn av sensuren kunne det ikke fremgå alt for tydelig hva boken handlet om. Den sittende tsaren Aleksander II ble i 1866 utsatt for et mordforsøk fra en slik sammenslutning av studenter kalt «Helvetet», hvis mål var å myrde så mange tjenestemenn som mulig, og mordet på tsaren skulle bli høydepunktet. Attentatmannen som mislyktes het Dimitrij Karakazov. Fjodor Dostojevskijs roman Brødrene Karamazov baserer seg på denne mannen.

Aleksander II ble til slutt myrdet i 1881 av en av disse sammenslutningene, denne het Narodnaja volja (Folkeviljen). Blant studenter i Russland var det en mengde forskjellige slike grupper og organisasjoner av varierende størrelse, noen av dem var nihilister, mens andre var sosialister av forskjellig slag.

Lenins pamflett

Hva må gjøres? ble skrevet av Vladimir Lenin i 1902, året før splittelsen mellom bolsjeviker og mensjeviker i Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP).

I pamfletten legger han frem idéen om demokratisk sentralisme som en metode for å kombinere demokratisk diskusjon og effektivt arbeid i den utsatte situasjon et revolusjonært parti ofte befinner seg. Prinsippet ble akseptert av den bolsjevikiske fraksjonen av det russiske sosialdemokratiet i hvilken Lenin kom å inngå i ledelsen. Inspirert av Tsjernysjevskij ble Lenin overbevist om hvordan revolusjonen skulle gå til.

Partiet skulle bestå av en liten gruppe - som i Tsjernysjevskijs roman - av intellektuelle som ledet arbeiderne på rett vei. For arbeiderne skulle ellers bare prøve å vinne begrensede økonomiske fordeler innen det eksisterende styresettet og innordne seg i den borgerlige ideologi.

«Arbeiderne hadde ikke og kunne ikke ha noen bevissthet om den uforsonlige motsetning mellom deres interesse og hele det moderne og politiske system» ... «Dette innebar at et revolusjonært parti hovedsakelig må omfatte personer som gjør den revolusjonære virksomhet til sitt yrke, yrkesrevolusjonærer».

Samband mellom verkene

Lenins storebror Aleksander var deltager i organisasjonen Narodnaja Voljas terroravdeling og deltok i et attentat på Aleksander II. Det mislyktes, og Lenins storebror ble fengslet og henrettet.

Hendelsen påvirket Lenin sterkt, og da han gikk igjennom brorens bøker kom han over Tsjernysjevskijs bok som han tidligere hadde lest, men ikke helt forstått. Han leste den igjen, men denne gangen med en annerledes innsikt. Han fortalte en kamerat:

«etter henrettelsen av min bror, og vel vitende om at Tsjernysjevskijs roman var en av hans favorittbøker, begynte jeg å lese den på alvor, og jeg hang over boken ikke i dager men i uker. Først da forstod jeg dens fulle dybde. Det er en bok som gir kraft for et helt liv.»

Det Lenin syntes var imponerede var at Tsjernysjevskij «ikke bare viste nødvendigheten av at hvert rett tenkende og sant oppriktig menneske ble revolusjonært, men også viste hvordan den revolusjonære måtte være, hvilke regler han måtte følge, hvordan man måtte gå tilveie for å nå sine mål og med hvilke metoder og midler han kan gjennomføre dem.»

Inspirert av romanen skrev Lenin sin pamflett med samme tittel og med idéer delvis basert på den.

Eksterne lenker

• Lenins Vad bör göras?, hele teksten på svensk.