Hustru kontra sekretær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hustru kontra sekretær
orig. Wife vs. Secretary
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Clarence Brown
Produsent Clarence Brown
Hunt Stromberg
Manus Norman Krasna (manus)
John Lee Mahin (manus)
Alice Duer Miller (manus)
Faith Baldwin (novelle)
Musikk Herbert Stothart
Edward Ward
Sjeffotograf Ray June
Klipp Frank E. Hull
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt 28. februar 1936 USA
Lengde 88 min
IMDb
Medietilsynet

Hustru kontra sekretær (originaltittel: Wife vs. Secretary) er en amerikansk romantisk komedie fra 1936, regissert av Clarence Brown og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Jean Harlow og Myrna Loy. Filmen handler om en vakker sekretær som ufrivillig skaper splid i ekteskapet mellom sjefen sin og hans kone. Manus er skrevet av Norman Krasna, John Lee Mahin og Alice Duer Miller, basert på novellen «Wife Versus Secretary», skrevet av Faith Baldwin, fra 1935.

Handling[rediger | rediger kilde]

Myrna Loy og Clark Gable i Hustru kontra sekretær.

Den velstående magasinforleggeren Van «V.S.» Stanhope er lykkelig gift med Linda. Han er imidlertid svært avhengig av sin vakre sekretær, Helen «Whitey» Wilson, noe som gjør både hans mor og Lindas venninner beskymret. Linda på sin side stoler fullstendig på Van. Whiteys forlovede, Dave, er derimot langt mer plaget av situasjonen. Han forsøker å overtale henne til å slutte i jobben slik at de kan gifte seg og stifte familie.

Van bestmmer seg på å kjøpe et billigmagasin som eies av J. D. Underwood. For å unngå at det konkurrerende forlaget Hanson House også skal fatte interesse, og presse prisen opp, må forhandlingene holdes strengt hemmelig. Van samarbeider tett med Whitey, men forteller ikke Linda hva han jobber med. Linda blir stadig mer sjalu og mistenksom og forteller til slutt Van at hun ikke lenger ønsker at Whitey skal jobbe som hans sekretær. Van nekter å gi slipp på henne og krangelen er et faktum. Senere samme kvelden beklager Linda for oppførselen sin, og insisterer på at Whitey skal fortsette i jobben sin. I mellomtiden har Whitey avsluttet forholdet til Dave, grunnet hans stadig økende sjalusi.

Da Van skal reise til Havanna på en reklamekonferanse ikke lenge etterpå, ønsker Linda å bli med. Van insisterer imidlertid på at hun skal bli igjen hjemme, ettersom han ikke kommer til å ha tid til henne. Van har nemlig fått høre at Underwood også kommer til å være der, og ser sitt snitt til å få avtalen i boks. Tiden viser seg å være ekstra knapp da det blir klart at Hanson House også har undersøkt mulighetene for et kjøp. Whitey reiser derfor også til Havanna for å hjelpe Van med papirarbeidet. De to jobber nesten døgnet rundt, men lykkes med å få Underwood til selge til dem. Grunnet alt arbeidet har ikke Van rukket å ringe hjem. Da Linda til slutt ringer, kl. 02.00 om natten, er det Whitey som svaret. Linda tolker dette som et bevis på at Van og Whitey har et forhold, og er knust.

Vel hjemme forsøker Van å forklare situasjonen, men Linda nekter å høre på ham. Hun søker i stedet om skilsmisse. Van forsøker forgjeves å vinne henne tilbake, men gir til slutt opp. Han bestiller en reise til Bermuda for å komme seg bort litt, og inviterer Whitey med seg som en venn. Linda har bestilt en reise til Europa. Like før båten hennes seiler blir hun oppsøkt at Whitey på lugaren sin. Whitey forteller at dersom hun reiser nå, kommer hun aldri til å få Van tilbake. Hun gjør det klart at det er tåpelig å gi slipp på ham. Linda innser at Whitey har rett. Hun oppsøker Van på kontoret hans, og de skværer opp. Whitey på sin side blir oppsøkt av Dave etter at hun er ferdig på jobb. Han beklager for oppførselen sin, og de gjenopptar forholdet.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Norman Krasna, John Lee Mahin og Alice Duer Miller, skrev manuset basert på novellen «Wife Versus Secretary» fra 1935, skrevet av Faith Baldwin.[1] I filmen blir det gjort en intern referanse til Miller, da rollefiguren Van Stanhope titter på en magasinartikkel som hun står oppført som forfatter av.[2]

William Powell var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen, men han var for opptatt med andre prosjekter.[2] Rollen gikk til slutt til Clark Gable.

Hustru kontra sekretær var den første Myrna Loy spilte inn etter å ha vært i konflikt med Metro-Goldwyn-Mayer over lønnen sin.[2]

Filmen var Gables femte film med Jean Harlow og hans fjerde med Loy.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en suksess og tjente 2,1 millioner dollar.[3] Variety likte filmen og mente manuset var veldig bra. Anmelderen påpekte at dialogen var svært naturlig, noe «som er svært sjelden å se på filmlerretet». Alle tre hovedrolleinnehaverne fikk skryt, men Harlows innsats ble spesielt trukket frem.[4] Frank S. Nugent i The New York Times lot seg imponere av filmens gode produksjon, stødige regi og solide skuespillerprestasjoner. Men han mente samtidig at spesielt rollen til Loy var feil satt, og at hun ikke passet inn som den type rollefigur.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Screenplay info for Wife vs. Secretary (1936)». Turner Classic Movies. 
  2. ^ a b c «Notes for Wife vs. Secretary (1936)». Turner Classic Movies. 
  3. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. s. 195. ISBN 978-0385421577. 
  4. ^ «Review: ‘Wife vs. Secretary’». Variety. 31. desember 1935. 
  5. ^ Nugent, Frank S. (29. februar 1936). «The 'Wife Vs. Secretary' Problem at the Capitol -- Walter Huston as 'Rhodes,' at the Roxy». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]