Husnummer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Husnummer, sammen med gatenavn, er en måte å adressere på. Kjenner man i tillegg navnet på personer eller organisasjoner som bor i eller bruker huset, vil henvendelser, for eksempel vareleveranser, post og besøk, kunne nå rett adressat.

Historikk og prinsipper for nummerering[rediger | rediger kilde]

Vanlig system for nummerering av hus i en vei eller gate i Europa. Hus på begge sidene bortover veien nummeres fortløpende og vekselvis i et sikksakkmønster slik at partall og oddetall kommer på hver side av veien.
Prinsipp for husnummer som følger klokka. Numrene fordeles etter bevegelsesretningen på viserne på et ur, altså slik at alle hus på den ene sida av veien får nummer etter hverandre til enden av veien der nummereringen fortsetter tilbake på motsatt side av veien.
Husnummer etter avstand fra et utgangspunkt. I eksempelet over angir husnumrene avstanden i antall meter.

Husnummerring ble først tatt i bruk i byer, som avløsning for at huseiere hadde skilt eller annet som markerte dem som «vertshuset med villsvinskilt», «apoteket Hjorten», «Krukkehuset» og lignende. Forutsetningen for at dette ble mere nyttig, var at folks leseferdigheter ble bedre. Rester av det gamle adressesystemet finnes fortsatt på Bryggen i Bergen.

Det er flere systemer for husnummerering. Noen få steder i verden kan man fortsatt finne gater der husene er nummerert etter når de ble bygd, altså i rekkefølge etter alder, med det første og eldste huset som nummer én. Branner og offentlige reguleringsplaner har etterhvert medført at det er tomtene som er grunnlag for nummereringen. Større bygårder kan dermed få flere husnummer, siden de dekker flere enn en tomt.

Nummer med like tall (partall) blir vanligvis tildelt hus på bare en side av gaten, mens den motsatte får ulike tall (oddetall). Systemet tar enten utgangspunkt i sentrum, med stigende numre mot utkanten uavhengig av himmelretninger – eller man starter nummereringen i forhold til nord-syd, øst-vest. Dersom veien eller gaten skifter navn underveis, starter en nummereringen på nytt. (Dette har blant annet ført til at Bergen har nummer 1 som eneste hus til gateadressen Bryggesporen, som like gjerne kunne vært benevnt som Kong Oscarsgate 1, etter mange omkalfatringer i tidens løp.)

I USA og Canada er det vanlig med partall og oddetall fordelt på hver side av gata. Ikke sjelden angir nummeret avstanden til et utgangspunkt, for eksempel den ene enden av veien. Da blir ikke alle numre tatt i bruk. På særlig lange veier er det vanlig med tre- og firesifrede numre.

Husnummerskilt[rediger | rediger kilde]

Nummerskilt formet som en dekorativ og særpreget skulptur for adressen 9 West 57th StreetManhattan i New York City.
Ground 69 hvor Ungdomshuset i København sto.
Bygninger og gateadresser av historisk interesse er i mange byer merket med egne plaketter i tillegg til husnummerskilt. Bildet viseer minneplateSagveien 23C i Oslo der Sagene brannstasjon lå før og komikeren Leif Juster ble født.

Husnummerskilt er skilt festet på et hus for å vise hvilket nummer i en gateadresse bygningen eller eiendommen har. Det finnes ulike typer skilt. De er utformet for å være lette å se og lese, men kan også ha estetiske kvaliteter. De vanligste er hvite og kvadratiske med avrundede kanter med nummeret skrevet med sort. Skiltene er vanligvis laget av værbestandig metall. Tidligere var de ofte emaljerte. På bolighus er det vanlig at skiltet er festet på hjørnet av huset og godt synlig fra veien. Mange hus er merket med husnumre som er satt sammen av enkeltstående siffer istedenfor sammenskrevet på hele skiltplater. Husnumrene kan også settes på gjerder og postkasser ut mot veien.

Enkelte husnummerskilt er formet som plaketter med gatenavn eller annen tekst.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]