Hurtigruten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hurtigruten betegner skipsruten som forbinder Bergen og Kirkenes og skipene som trafikkerer strekningen med gods og passasjerer. Langs kysten stopper den innom 34 steder og severdigheter i løpet av en elleve dager lang tur. Etter anbudsavtale med staten, ble skipsruten åpnet i 1893 med ett skip (på strekningen Trondheim–Hammerfest).

Driften har alltid foregått med statsstøtte. I 1893 var tilskuddet 15 000 kroner. I 2004 ba Samferdselsdepartementet om anbud for drift av Hurtigruten for perioden 1. januar 2005–31. desember 2012. Ofotens og Vesterålens Dampskipsselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) var de eneste som leverte inn anbud.

I desember 2004 ble det så inngått avtale om at Staten skal betale hurtigruteselskapene 1,9 milliarder kroner for å drive en helårsrute med daglige seilinger på strekningen Bergen–Kirkenes frem til 2012. På grunn av svake driftsresultat vedtok de to rederiene OVDS og TFDS den 1. november 2005 å fusjonere for å kunne få til en mer rasjonell drift. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Hurtigruten Group ASA (nå Hurtigruten ASA). Fusjonen ble endelig gjennomført den 19. desember 2005, og trådte i kraft 1. mars 2006.

Innhold 1 Hurtigruteflåten 2 Historie 2.1 Hurtigruten blir etablert 2.2 Den første rundreisen 2.3 Forberedelser og erfaringer 2.4 Reisetid 2.5 Lang vei til daglige anløp etter felles plan 2.6 Ved et veiskille 3 Reisetid og anløpssteder 3.1 Anløpssteder dag for dag 3.1.1 Nordgående rute 3.1.2 Sydgående rute 4 Hurtigruterederier gjennom tidene 5 Hurtigruteskipene 5.1 Etterkrigsflåten 5.2 Mellomgenerasjonen 5.3 De nye skipene 6 Se også 7 Litteratur 8 Eksterne lenker

[rediger] Hurtigruteflåten

Etter en omfattende modernisering, inngår nå foruten MS «Lofoten» fra 1964, elleve skip bygget i tiden fra 1982 til 2007 i Hurtigruten. Skipene er (byggeår i parentes):

• MS «Nordstjernen» (1956) (Avløsningsskip)

• MS «Lofoten» (1964)
• MS «Vesterålen» (1983)
• MS «Kong Harald» (1993)
• MS «Richard With» (1993)
• MS «Nordlys» (1994)
• MS «Polarlys» (1996)
• MS «Nordkapp» (1996)
• MS «Nordnorge» (1997)
• MS «Finnmarken» (2002)
• MS «Trollfjord» (2002)
• MS «Midnatsol» (2003)

MS «Narvik» (1982) ble i februar 2007 solgt til Rogaland sjøfartskole, mens MS «Lyngen» (1982) ble solgt til Lindblad Expedition høsten 2007.

Navnene, med unntak av «Narvik», «Nordkapp» og «Trollfjord», har lange tradisjoner i hurtigrutesammenheng. De nye skipene har en marsjfart på 18 knop.

Hurtigruten ASA satte i 2007 skipet MS «Fram» i drift. Skipet er oppkalt etter Fritjof Nansens polarskute, «Fram». Dette skipet er ganske likt de andre hurtigruteskipene, og går i cruisetrafikk til Grønland om sommeren og til Antarktis om vinteren.

[rediger] Historie

[rediger] Hurtigruten blir etablert

Høsten 1891 sendte Indredepartementet ut anbudsinnbydelse for å få opprettet en hurtigrute to ganger ukentlig. Trondheim–Vadsø om sommeren. Trondheim–Hammerfest om vinteren. Noe anbud ble imidlertid ikke innlevert.

21. september 1892 sendte departementet ut en ny innbydelse med justert innhold. Det var nå snakk om en postførende hurtigrute mellom Trondheim og Finnmark en gang pr uke i hver retning. Ruten skulle gå til Hammerfest om sommeren, om vinteren til Tromsø. Rammene for det nye opplegget var skissert av Vesteraalens Dampskibsselskab. Det ble oppnådd enighet mellom mellom VDS og departementet.

[rediger] Den første rundreisen

2. juli 1893 gikk DS Vesteraalen fra Trondheim på sin første tur i Hurtigruten. Ruten hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: Rørvik, Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø, Skjervøy.

Skipet nådde Svolvær mandag 3. juli kl. 20.00 (35,5 timer) og ankom Hammerfest onsdag 5. juli. Den første reisen Trondheim–Hammerfest med hurtigruten ble gjennomført på 67 timer. Kaptein ombord var Richard With, som i ettertid regnes som Hurtigrutens far.

Nå, 115 år senere, er reisetiden Trondheim–Svolvær 33 timer, og Trondheim–Hammerfest 41 timer 15 min.

[rediger] Forberedelser og erfaringer

Mange mente at det var hasardiøst å trafikkere denne ruten med en stram ruteplan som forutsatte at man skulle tilbakelegge strekningen Trondheim-Tromsø på under tre døgn også i den mørke årstid. Selskapet hadde imidlertid gjort et grundig arbeid før ruten ble etablert. Tidsplan og seilingsled var gjennomgått i detalj av kaptein Richard With og los Anders Holte. Kurser, seilingsdistanser og passeringstider var systematisk notert. De utarbeidet kurstabeller som gjorde det mulig å seile etter klokke og kompass under de fleste værforhold.

Etter den første vinteren viste det seg at Vesteraalen hadde omtrent samme punktlighet som om sommeren. Dermed ble det klarsignal for skip nr 2 i Hurtigruten sommeren 1894. Skip nr 3 fulgte i 1898. Dette var det første som seilte fra Bergen.

[rediger] Reisetid

Hurtigruten var selvsagt tenkt som en hurtig rute, først og fremst for passasjerer og post. Skipene ble etter hvert raskere. «Finnmarken» var i 1912 raskeste skip med sine 14,5 knop. Skipet beholdt «kystens blå bånd» frem til 1926.

På grunn av at flere anløpssteder kom til og at ferskfisken etter hvert ble en av Nord-Norges store eksportvarer, snek det seg inn et godsrutepreg, og reisetiden ble forlenget. I 1928 brukte hurtigruten fremdeles 40 timer på strekningen Trondheim–Svolvær.

«Prinsesse Ragnhild» var ferdig i desember 1931, og «Lofoten» i februar året etter. Sommeren 1932 gjennomførte de kappseilaser over Vestfjorden til Svolvær. «Prinsesse Ragnhild» satte først rekord fra Bodø til Svolvær på 3 timer og 56 minutter. Noen dager etter tok «Lofoten» samme turen på 3 timer og 51 minutter. Men «Prinsesse Ragnhild» erobret til slutt Vestfjordens blå bånd med tiden 3 timer og 44 minutter.

Sommeren 1939 tok reisen Trondheim–Svolvær 33 timer – 2,5 timer raskere enn på hurtigrutens jomfrutur i 1893.

Etter andre verdenskrig kom nye skip med dieselmotorer og toppfart på 17 knop. Våren 1950 seilte «Erling Jarl» strekningen Bodø–Svolvær på 3 timer og 35 minutter og var dermed innehaver av «Vestfjordens blå bånd».

[rediger] Lang vei til daglige anløp etter felles plan

Den tredje hurtigruten var den første som hadde avgang fra Bergen. En egen Finnmarkhurtigrute (Bergenske Dampskipsselskap (BDS) og Nordenfjeldske Dampskipsselskap (NFDS)) betjente strekningen Tromsø-Hammerfest-Vadsø fra 1898 til 1907.

Fra 1907 ble det drevet sammenhengende rute to ganger per uke mellom Bergen og Vadsø. Fra 1914 var det fem ukentlige turer, alle med utgangspunkt i Bergen og med Kirkenes som endepunkt.

Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD) ble Hurtigruterederi i 1919 og deres skip startet i Stavanger. Også i mellomkrigstiden ble strekningen Bergen–Stavanger betjent av Hurtigruten en til to ganger per uke.

Fra 1928 ble det seks ukentlige seilinger, og fra 1936 ble det daglige seilinger hver vei. Utgangspunktene for rutene var fortsatt forskjellige. Fem startet i Bergen, en i Stavanger og en i Trondheim. Først i 1953 ble det opprettet daglig forbindelse på alle anløpssteder mellom Bergen og Kirkenes.

[rediger] Ved et veiskille

Etter krigen ble kommunikasjonsmuligheten til Hurtigrutens anløpsteder gradvis forbedret. Stedene fikk veiforbindelse og en god del av stedene fikk også en flyplass i rimelig nærhet. Dette gjorde at passasjertallet og godsmengden gradvis sank. På slutten av 1970-tallet var de eldste av skipene rundt 40 år gamle, og en fornyelse av flåten var derfor påkrevet. Hurtigruten sto nå ved et veiskille.

Skulle man fokusere på passasjerer, skulle man fokusere på gods eller skulle man legge ruten ned? Etter flere år med diskusjoner om fremtiden til Hurtigruten, vedtok Stortinget at det skulle bygges tre nye skip som skulle ha hovedvekt på frakt av gods. Disse skipene ble tatt i bruk i 1982. Etter noen få år ble disse skipene imidlertid bygget om slik at de kunne ta flere passasjerer. Samtidig så Hurtigruteselskapene at ruten hadde et potensial som en turistrute, og satte i gang planlegging for å bygge skip der pasasjerkomfort var prioritert fremfor godsmengde.

[rediger] Reisetid og anløpssteder

En seiling (rundtur) Bergen–Kirkenes–Bergen (eller Kirkenes–Bergen–Kirkenes) tar 11 døgn. Sørgående (Kirkenes–Bergen) tar 5 døgn, nordgående seiling 6 døgn. Når hurtigruten ankommer Stokmarknes kan man besøke hurtigrutemuseet som ligger på stedet.

[rediger] Anløpssteder dag for dag

[rediger] Nordgående rute

1. dag: Avgang fra Bergen kl 22:30 (20:00 15. april–14. september)

2. dag: Florø–Måløy–Torvik–Ålesund–Geiranger (bare 15. april–14. september)Molde–Kristiansund

3. dag: Trondheim–Rørvik

4. dag: Brønnøysund–Sandnessjøen–Nesna–Ørnes–Bodø–Stamsund–Svolvær

5. dag: Stokmarknes–Sortland–Risøyhamn–Harstad–Finnsnes–Tromsø–Skjervøy

6. dag: Øksfjord–Hammerfest–Havøysund–Honningsvåg–Kjøllefjord–Mehamn–Berlevåg

7. dag: Båtsfjord–Vardø–Vadsø–Kirkenes kl 10.00

[rediger] Sydgående rute

7. dag: Avgang fra Kirkenes kl 12:45–Vardø–Båtsfjord–Berlevåg

8. dag: Mehamn–Kjøllefjord–Honningsvåg–Havøysund–Hammerfest–Øksfjord–Skjervøy–Tromsø

9. dag: Tromsø–Finnsnes–Harstad–Risøyhamn–Sortland–Stokmarknes–Svolvær–Stamsund

10. dag: Bodø–Ørnes–Nesna–Sandnessjøen–Brønnøysund–Rørvik

11. dag: Trondheim–Kristiansund–Molde

12. dag: Ålesund–Torvik–Måløy–Florø–Bergen kl 14.30

[rediger] Hurtigruterederier gjennom tidene

Se også: Hurtigruterederier

Denne oversikten viser hvilke selskap som har drevet Hurtigruter, hvilket år de gikk inn i trafikken og når de (eventuelt) gikk ut igjen.

• Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) (fra 1893) (fusjonert inn i ODS 1987 (til OVDS)
• Bergenske Dampskibsselskap (BDS) (fra 1894, solgte hurtigruteskipene til TFDS i 1979.)
• Nordenfjeldske Dampskipsselskap (NFDS) (fra 1898, selskap og skip overtatt av TFDS 1988/1989))
• Det Stavangerske Dampskipsselskap (DSD) (fra 1919 til 1978)
• Finnmarks Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) (?)
• Ofoten Dampskipsselskap (ODS) (stiftet 1912) (fra 1936)
• Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) (opprinnelig Troms Amts Dampskipsselskap)
• Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab, OVDS (etablert ved fusjon av VDS og ODS)
• Hurtigruten ASA (etablert ved fusjon av TFDS og OVDS 1. mars 2006)

[rediger] Hurtigruteskipene

Se også Liste over hurtigruteskip.

De første skipene var innredet med tre passasjerklasser, var drevet med damp og hadde åpen bro. Komforten for både mannskaper og passasjerer ble gradvis forbedret med bygging av nye skip. De første hurtigruteskipene som hadde dieselmotorer istedet for dampmaskiner kom etter andre verdenskrig med byggingen av «Italiaskipene».

[rediger] Etterkrigsflåten

Etter krigen hadde man behov for å fornye hurtigruteflåten. De fire første skipene ble bygget i Ancona i Italia på slutten av 1940-tallet. Disse skipene ble finansiert ved eksport av klippfisk og fikk derfor kallenavn som «Klippfiskskipene» eller «Italiaskipene». Dette var de siste hurtigruteskipene som ble bygget med såkalt poop-dekk.

Fornyelsen av flåten ble avsluttet i 1964. Alle disse skipene hadde samme form, med lasterom foran og overbygget plassert midt og bak.

[rediger] Mellomgenerasjonen

Etter vedtak i Stortinget ble det bygget tre nye skip i 1982 og 1983. Disse var opprinnelig bygget med hovedvekt på frakt, og hadde overbygningen foran. Fokuset på gods gjorde at man hadde et stort, åpent dekk bak, der det også var plassert en kraftig kran. Disse skipene ble bygget om på slutten av 1980-tallet. Krana ble fjernet og lasterommet ble kledd igjen. Man fikk også bygget på en stor passasjerseksjon bak og en utkikksalong helt øverst på skipene.

[rediger] De nye skipene

Den siste generasjone med skip ble bygget i perioden 1994-2002. Disse er alle bygget med fokus på passasjertransport og turisme. En midtplassert lasteport på den ene siden og en brukbar lastekapasitet, gjør at Hurtigruten fortsatt kan regnes som en kombinert gods- og passasjerrute. En del av disse skipene vil bli bygget om i løpet av 2005 slik at man får færre, men større lugarer.

[rediger] Se også

Commons: Hurtigruten – bilder, video eller lyd

• «Sanct Svithun»-forliset

[rediger] Litteratur

• Berit Liland: Verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten. 11 dagers turbeskrivelse. Natur - kultur - historie - sagn. Forlaget 67N 2007. ISBN 82 997206 2 5

[rediger] Eksterne lenker

• Hurtigrutens hjemmeside
• Hurtigrutemuseet
• bt.no: Følg hurtigrutene langs norskekysten
• Østenfjeldske Hurtigrutevenner (bildegalleri)
• Bilder og info