Hurrungene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hurrungane: Store Riingstind og Store Austabottind sett fra Storen.

Hurrungene (eller Hurrungane, Hurrungadn, Horungane m.m.) er et fjellområde på grensen mellom Luster og Årdal kommuner i Sogn og Fjordane. Området ligger sørvest i Jotunheimen, og inkluderer Skagastølstindane, Styggedalstindane, Dyrhaugstindane, Maradalstindane, Austabottindane, Soleibotntindane med flere.

Hurrungane er et utpreget alpint fjellparti. Området har mange av de villeste toppene i Norge, med 23 topper over 2 000 moh. (med primærfaktor på 30 m eller mer). Mange av toppene kan bare nås ved klatring eller vandring på bre, men det finnes også noen som har enklere adkomst.

Hurrungane sett fra Fannaråki.

Hurrungane har daler som i hovedsak går nord-sør. De største dalene er Skagadalen, Riingsdalen, Gravdalen, Stølsmaradalen, Midtmaradalen, Maradalen. Hurrungane er grovt sett avgrenset av Utladalen mot sør og øst, av Helgedalen og Bergsdalen mot nord og Berdalsbandet mot vest.

En rekke mindre, alpine isbreer ligger i området. De største er Gjertvassbreen, Styggedalsbreen, Skagastølsbreen, Riingsbreen, Berdalsbreen, Stølsmaradalsbreen, Midtmaradalsbreen, Slingsbybreen og Maradalsbreen. I tillegg finnes flere mindre botnbreer.

Hurrungene sett fra Aurlandsvegen (Aurlandsfjellet).

Hurrungene ble først beskrevet av geologen Baltazar Mathias Keilhau. Keilhaus skisser og akvareller, som ble brukt som forelegg av blant annet Johannes Flintoe, er de første kjente avbildningene av Hurrungene, og Flintoes Hurrungene (etter Keilhaus Hurrungene, sett fra en topp i Koldedalen) er blant de eldste norske bokillustrasjoner.[1] Omslaget på Oppdagelsen av fjellet (utgitt av Nasjonalmuseet) viser Flintoes Fra Jotunheimen, Hurrungene (1837).[2] Wilhelm Maximilian Carpelan brukte Carl Friedrich Naumanns (1797-1873) tegninger som forelegg for Skagastøls Tinderne.

Friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Et vanlig utgangspunkt for turer i Hurrungane er Turtagrø, 884 moh, ved fylkesvei 55 nord for Hurrungane. Her ligger Turtagrø hotell, som har lange tradisjoner som utgangspunkt for fjellsport og klatring.

DNT har to hytter i området: Skagastølsbu, ei nødbu, 1 758 moh., kjent som "Hytta på Bandet" og Stølsmaradalen, 845 moh. En umerket sti går fra Turtagrø gjennom Skagadalen opp til Bandet.

Fjell i Hurrungene[rediger | rediger kilde]

De de høyeste toppene i området er

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet. s.27.
  2. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet.