Huntingdon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°19′56,647″N 0°10′45,170″V

Anvisning ved ankomst til Huntingdon

Huntingdon er en markedsby i Cambridgeshire i England. Byen fikk charter av kong Johan i 1205. Den er en tradisjonell jordbruksby i Huntingdonshire, og for også setet for Huntingdonshires distriktsråd. Den er kjent som fødestedet i 1599 for Oliver Cromwell, og John Major var parlamentsmedlem for byen da han ble statsminister i 1990.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er funnet spor av en bosetning i jernalderen, men deretter er det få spor av bosetninger, antagelig for at romerne i Romersk Britannia valgte å installere seg på sørside av elven Great Ouse, ved Godmanchester og med kun et bruhode på nordsiden som beskyttelse, skjønt det er indikasjoner på at minst en romersk villa ble bygget på Huntingdons side av elven.[1] Stedet fikk uansett store betydning ved å være et viktig sted for å krysse elven for reisende mellom London i sør og Lincoln og York i nord.

Huntingdon ble bosatt av angelsaksere på begynnelsen av 600-tallet, og det første charter som referer til byen er datert 650, og det er nevnt i den angelsaksiske krønike for 656. Huntingdon er nevnt i den angelsaksiske krønike som «porte» eller markedsby, grunnet den viktige krysningen av elven Ouse. Byen preget en egen mynt i det minste fra og med tiden under Edwy av England (955-959), noe som er et vitnemål til byens betydning.[2] Grunnet de jevnlige angrepene fra danske vikinger[3] bygde angelsakserne festningsverk om byen, hvilket er nevnt i krønikene i 917, som likevel erobret byen og deretter bygget ytterligere festningsvoller,[1] og benyttet byen som en base for angrep utenfor East Anglia fram til 921 da danskene ble angrepet av Edvard den eldre. De forflyttet seg deretter til Tempsford før de ble tilintetgjort. Edvard gjorde byen til et senter for sin egen administrering av fylket. Det er arkeologiske spor etter at angelsakserne også bygget en kirke i Huntingdon som siden forsvant, som med så mange angelsaksiske kirker etter normannernes invasjon i 1066.[4]

Da den store folke- og boligtellingen for Domesday Book i 1086 hadde Huntingdon 256 burgesser (borgere av en borough) og befolkningen var på rundt 2000 sjeler. Vilhelm I av England beordret bygging av borg av tidlig normannisk type (motte-and-bailey). Denne undersøkelsen fortalte at myntpregingen eksisterte fortsatt og stedet støttet tre klostre. I følge Ordericus Vitalis skal Vilhelm Erobreren selv ha besøkt stedet på veg til sitt andre besøk til York.[5]

Hva som er igjen av festningen Huntingdon Castle

I løpet av det engelske kaos under Stefan led Huntingdon tungt, og i 1144 var skattinntekten halvparten av hva de hadde vært i 1135. I opprøret i 1173-1174 var David av Skottland, jarl av Huntingdon, på opprørerenes side, og også Davids bror Vilhelm I, skottenes konge, hadde egeninteresser som jarl av Northumbria. Våren 1174 tok David lederskapet over opprøret i et forsøk på å erobre Nord-England, og blant brente Norwich. Henrik II av England kom selv til Huntingdon, beleiret festningen og fikk den ødelagt. Den ble aldri bygd på nytt,[4] men uten festningen var stedet mindre utsatt for krig, og den engelske historikeren på 1100-tallet, Henry av Huntingdon, har beskrevet et fredelig jordbruksområde, med fisk i overflod, og festningens vingård i full produksjon.[5]

Huntingdon ble gitt sitt første charter av kong Johan i 1205 som bekreftet byens status som borough og med tillatelse for et ukentlig marked.[4] I 1252 bevilget kong Henrik III til Huntingdon all tollen som ble tatt fra varer ført til St Ives.[2]

Byen har i dag en velbevart bro fra middelalderen, Old Bridge, som fungerte som hovedferdselsåren Ermine Street (også kalt Old North Road) mellom nord og sør over elven. Den opphørte først være den eneste kyssningspunktet til Godmanchester i 1975 med hva som i dag er omkjøringsveien A14. I årenes løp ble klostrene stadig mektigere. Huntingdon ble anerkjent som et lønnsom sted grunnet toll ved broen og det faste markedet, kaien som mottok varer fra The Wash, King's Lynn og oversjøisk, foruten varetransport langs elven. 1200-tallets Huntingdon var kun litt mindre enn den er i dag. Den gangen besto den av 16 kirkesogn og seks klostre.[5]

Byen sto på høyden i senmiddelalderen, men deretter kom en brå stopp for videre vekst. Det ble bygget en bro i St Ives samtidig som andre nabobyer også fikk tillatelse til holde marked, en konkurranse som ikke falt fordelaktig ut for Huntingdon. Nedgangen i tollinntekter samtidig som vannløpet i elven Ouse til Kings Lynn hindret med møller, kverner og sluser som begrenset vannvegen for varetransport.[2][5]

Svartedauden i 1348 synes å ha rammet Huntingdon særlig hardt. De fleste av Huntingdons 16 kirker forfalt eller forsvant helt og holdent. Da den oldtidsinteresserte topografen John Leland besøkte byen på 1530-tallet noterte han at kun fire kirker fortsatt sto.[2] Ved 1363 var en fjerdedel av Huntingdon ubebodd og de øvrige knapt hadde nok til å overleve. Et nytt charter samme år ble gitt med det håp om at byen kunne få inntekter fra reisende ved å tilby overnatting og losji, og senere også retten til å konfiskere eiendelene til fredløse og forbrytere innenfor borough, noe som ble utnyttet for hva det var verdt under bondeopprøret i England i 1381.[5]

Oliver Cromwell, Lord Protector, malt ca. 1649 by Robert Walker.

Kong Henrik VIII av Englands oppløsning av klostrene1530-tallet truet økonomien i mange byer, men rike institusjoner som Ramsey Abbey nord for Huntingdon gikk over på private hender og opprettet et nytt verdslig aristokrati. Cromwellfamilien var de som tjente på dette i Huntingdonshire og gjorde Hinchingbrooke til sitt hjem, tidligere et nonnekloster. Familien Cromwell sto seg godt med kronen, særlig etter den overdådige underholdningen som ble gitt kong Jakob I ved Hinchingbrooke på hans kongelig reise til London i 1603.[4]

Oliver Cromwell, som skulle bli byens mest kjente gjennom alle tider, kom derimot fra en langt mer uanselig del av familien da han ble født i Huntingdon i 1599. Både Cromwell og hans bror levde stusselig av høns og sauer inntil en arv fra en rik onkel sørget for at han kunne delta i byens politiske liv. Han ble valgt til parlamentsmedlem for Huntingdon i 1626. Derimot ble han rasende over et nytt kongelig charter i 1630 fra kong Karl I som nedla parlamentsvalg i byen. Cromwell solgte det meste han eide i Huntingdon og flyttet til St Ives hvor han på nytt ble valgt til parlamentet. Da han neste gang besøkte Huntingdon i 1643 var det som oberst i parlamentets hær, og Cromwell var en av de som signerte kongens dødsdom som førte til hans henrettelse i 1649.[4]

Da monarkiet ble gjeninnført etter Cromwells død med Karl II på tronen fikk Huntingdon en ny vekst da den ble et forbindelsespunkt for flere store veger. På 1500- og 1600-tallet utviklet den seg til en senter for reisende med hest og vogn som skapte en rekke vertshus, og husene langs High Street ble gradvis ombygget som har gitt byen dens karakteristiske utseende. Med jernbanen1800-tallet mistet byen igjen sitt inntektsgrunnlag, en nedgang som kom samtidig med jordbruksdepresjonen mot slutten av århundret, som ytterligere førte til nedgang og forfall.[2]

Nedgangen fortsatte inn i den første verdenskrig hvor den bortimot ble stengt grunnet alle de som reiste i krigen, og historien gjentok seg under den andre verdenskrig. Først med Byutviklingsloven av 1952 kom det impulser for en ny vekst for Huntingdon. Det ble lagt planer for å tiltrekke seg beboere fra London og betydelig utbygging av handelsstanden begynte på 1960-tallet, som forretningsstrøket Chequers Court for å modernisere byens sentrum. Befolkningen økte fra 6500 i 1961 og til 15000 i 1974.[4] I løpet av 1980-tallet var Huntingdon en av de byene som vokste raskest i landet,[4] og i 1990 ble Huntingdons tidligere parlamentsmedlem John Major statsminister, en bedrift som tidligere var blitt overgått av nettopp Cromwell.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Den gamle middelalderbroen Old Bridge strekker seg over elven Great Ouse til Godmanchester.

Byen ligger på nordbredden av elven Great Ouse, midt imot Godmanchester og nær til markedsbyen St Ives i øst og landsbyen Brampton i vest. Huntingdon har i dag tatt opp i seg landsbyen Hartford og utviklingsområdene Oxmoor, Stukeley Meadows og Hinchingbrooke i nord og vest.

Mellom Godmanchester, Huntingdon og Brampton ligger Englands største eng, Portholme Meadow.[6] Rundt 257 acre (1 km²) i størrelse og inneholder mange sjeldne gressorter, blomster og sommerfugler. Det er den eneste kjente habitat for Marsh Dandelion i Storbritannia.[7] Engen fungerer også som et stort naturlig reservoar for å holde på overskuddsvann i flomtider, noe som gjør at elven går langsommere og hindrer oversvømmelse av de nærliggende byene. Det har også fungert som hesteveddeløpsbane og et senter for tidligere tiders flyvninger.

Ankomsten til RAF Wyton

Det er 3 flystasjoner for det britiske flyvåpenet RAF innenfor 6-7 km fra byen: RAF Brampton, en gang lå hovedkvarterene til RAF Support Command og i dag en del av Forsvarets logistikkorganisasjon (DLO); RAF Wyton, en gang en betydelig flybase, men i dag en del av DLO; og RAF Alconbury som i dag er utlånt til United States Air Force, det amerikansk flyvåpenet.

Huntingdon var en gang kjent for sine mange kirker, i dag er det fire kirker tilhørende den engelske kirke som sammen med kirkene i de nærliggende landsbyene Great og Little Stukeley er organisert sammen i Huntingdon Team Ministry og underlagt Ely bispedømme. De fire kirkene er All Saints' (ved siden av Market Square), St Marys (overfor Pathfinder House), St Barnabas (på Oxmoor-eiendommen) og All Saints' i Hartford.

Jevnlige skjer det dyreverndemonstrasjoner utenfor det lokale private laboratoriet Huntingdon Life Sciences som er et av verdens største forskingsorganisasjoner som arbeider på oppdrag for kommersielle og statlige oppdragsgivere. Det ble grunnlagt i 1952 i Storbritannia, men selskapet er i dag internasjonalt med ressurser i tre land. Opprinnelig konsentrerte selskapet seg på ernærings-, veterinær- og biokjemisk forskning.

Transport[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Huntingdons jernbanestasjon som dirketerute til Kings Cross i London.
Sentrum i Huntingdon med utsyn nordover langs High Street mot All Saints' Church.

Jernbanestasjonene Huntingdon og St Neots er forforbundet med Londons King's Cross stasjon med hyppige ruter operert av jernbaneselskapet First Capital Connect.

Huntingdon er også knyttet til Peterborough stasjon ved First Capital Connect, og deretter videre til Nord-England og Skottland ved jernbaneselskapet East Coast.

Buss[rediger | rediger kilde]

Det er faste bussruter til Peterborough, St Neots, Ramsey, St Ives og Cambridge som alle går direkte fra Huntingdon, foruten også innenfor byen og til sykehuset Hinchingbrooke Hospital. De fleste bussen blir drevet av Stagecoach i Huntingdonshire eller Go Whippet.

Fly[rediger | rediger kilde]

London Luton lufthavn og London Stansted lufthavn er begge innenfor en times kjøretur med bil.

Sport[rediger | rediger kilde]

Byens høyest rangerte fotballklubb, The town's highest ranked football club, Huntingdon Town, spiller i ligaen United Counties League, mens Huntingdon United RGE spiller i Cambridgeshire League.

Internasjonale forhold[rediger | rediger kilde]

Twin towns[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Godmanchester: The ancient Roman station of Durovigutum
  2. ^ a b c d e Brief History of Huntingdon, Huntington Town Council
  3. ^ Angelsakserne benyttet «dansk» som betegnelse på alle nordboere, men østkysten av England var også i stor grad mål for danske angripere.
  4. ^ a b c d e f g History of Huntington
  5. ^ a b c d e The History of Huntingdon 1000 to 1599
  6. ^ The Past of Portholme
  7. ^ Bilde.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Huntingdon, Cambridgeshire – bilder, video eller lyd