Hun kan'ke for det

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hun kan'ke for det
Orig. The Girl Can't Help It
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Frank Tashlin
Produsent Frank Tashlin
Manus Garson Kanin (roman)
Frank Tashlin
Herbert Baker
Medvirkende Tom Ewell
Jayne Mansfield
Edmond O'Brien
Henry Jones
Barry Gordon
John Emery
Juanita Moore
Musikk Bobby Troup
Sjeffotograf Leon Shamroy
Klipp James B. Clark
Filmselskap 20th Century Fox
Utgivelsesår USA 1. desember 1956
Lengde 99 min
IMDb-profil
Medietilsynet

Hun kan'ke for det (engelsk: The Girl Can't Help It) er en amerikansk musikalkomedie fra 1956 produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Tom Ewell, Jayne Mansfield og Edmond O'Brien. Mansfield hadde sin første hovedrolle på kino i denne filmen og den ble også hennes store gjennombrudd. Filmen handler om en talentspeider som får i oppgave å gjøre kjæresten til en gangster om til en berømt sangerinne. Manus er skrevet av Frank Tashlin og Herbert Baker, basert på romanen Do Re Me skrevet av Garson Kanin. Filmen er filmet i CinemaScope.

Filmen inkluderer opptredener av en rekke kjente artister som Little Richard, Fats Domino, The Platters og Eddie Cochran.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den tidligere suksessfulle gangsteren Marty «Fats» Murdock aner en sjanse til å bli berømt igjen dersom han gifter seg med en berømt sangerinne. Han leier inn den tidligere suksessfulle talentspeideren Tom Miller for å gjøre kjæresten hans, Georgiana «Jerri» Jordan, til en stjerne. Tom er kjent for å skille forretning og privatliv, og «Fats» stoler derfor på ham sammen med den vakre «Jerri». Det blir raskt klart for Tom at «Jerri» slett ikke ønsker å bli en stjerne, men har en drøm om å være en god kone og mor. «Fats» bryr seg lite om hennes ønsker og hun går med på det han vil, på grunn av at han reddet hennes far fra en lengre fengselstraff for mange år siden. Tom har betenkeligheter med å gjøre noe som «Jerri» ikke vil, spesielt på grunn av at han begynner å utvikle følelser for henne, men blir presset av «Fats».

Større problemer oppstår når det blir klart at «Jerri» ikke kan synge. «Fats» nekter likevel å gi opp og gir Tom en sang som han skrev da han satt i fengsel. Under innspillingen av sangen får «Jerri» i oppgave å lage en sirenelyd. Tom prøver å få solgt sangen til «Legs» Wheeler, som kontrollerer de fleste jukeboksene. Det han ikke vet er at «Legs» er en gammel rival av «Fats», og er derfor ikke interessert da han får vite hvem som har skrevet sangen. I mellomtiden har «Fats» blitt bekymret for om Tom og «Jerri» har følelser for hverandre, og beordrer vennen Mousie til å avlytte telefonen hennes. Mousie blir rørt da han hører en telefonsamtale mellom de to og lyver til «Fats» om at forholdet deres er helt profesjonelt. Da Tom kommer tilbake og forteller «Fats» hva som skjedde hos «Legs», bestemmer «Fats» seg for å ta saken i egne hender. Han begynner å produsere egne jukebokser som han tvinger barer til å ha i stedet for «Legs» sine. På denne måten sørger han også for å spre sangen sin. «Jerri» blir en stjerne og «Fats» kan endelig gifte seg med henne.

På bryllupsdagen avslører «Jerri» for Tom at hun egentlig kan synge, men at hun har latet som hun ikke kunne det, slik at «Fats» skulle la henne gå. «Fats» på sin side er ikke fornøyd med å gifte seg med en som ikke kan synge. Mousie benytter muligheten til å fortelle at Tom og «Jerri» faktisk er forelsket i hverandre, og foreslår at de kan få gifte seg i stedet. Plutselig dukker «Legs» og gjengen hans opp for å drepe «Fats». Tom redder «Fats» ved å få han opp på scenen på restauranten der de er, og lar han fremføre hitlåten som han har skrevet. «Legs» blir så imponert over fremføringen av han avblåser hevnaksjonen. Det hele ender med at Tom og «Jerri» gifter seg og får barn, mens «Fats» blir en berømt sanger.

Sanger[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Dette var den første av to filmer skrevet og regissert av Frank Tashlin, der Jayne Mansfield spilte hovedrollen. Den andre var Åh, for en mann fra 1957. Hun fikk hovedrollen i denne filmen etter å ha hatt stor suksess med Broadway-teaterstykket Will Success Spoil Rock Hunter?. Tom Ewell hadde året før stor suksess med filmen Gresskar i nød.

Filmen er mest kjent for de mange kjente artistene som opptrer. Little Richard synger både tittelmelodien og flere andre sanger i filmen. Produsentene prøvde å få Elvis Presley med i filmen, men det ble for dyrt.[1]

Filmen har en klar henvisning til den legendariske dramafilmen Citizen Kane fra 1941. I en scene ser rollefigurene til Tom Ewell og Edmond O'Brien på ulike Filmavisen-klipp. Mens de sitter og ser på, er det en sterk lysstrøm gjennom projektoren. Dette skjer også i Filmavisen-sekvensen i Citizen Kane.[2]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Tom Ewell Tom Miller
Jayne Mansfield Georgiana «Jerri» Jordan
Edmond O'Brien Marty «Fats» Murdock
Henry Jones Mousie
Barry Gordon Avisselgeren Barry
John Emery «Legs» Wheeler
Juanita Moore Hilda

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

The New York Times mente det meste av humoren i filmen var ganske utdatert, men påpekte likevel hvor viktig filmen er som et musikalsk testament for 1950-tallet.[3]

Underholdningsavisen Variety kalte filmen for en «ustyrtelig morsom komedie med god rytme». De mente Mansfield passet perfekt til sin rolle, ettersom som hun er «riktig fysisk utstyrt» til den. O'Brien fikk også ros for sin innsats, selv om de mente han burde vært mer med i filmen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]