Hugo Preuss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hugo Preuss

Hugo Preuss (født 28. oktober 1860 i Berlin, død 9. oktober 1925 samme sted) var en tysk jurist (Prof. dr. jur. ) og liberal politiker, og gjelder som Weimar-forfatningens far.

Han ble født i en jødisk kjøpmannsfamilie, og studerte fra 1879 jus ved universitetene i Berlin og Heidelberg. I 1883 tok han den juridiske doktorgrad i Göttingen, og i 1889 habiliterte han seg i statsrett i Berlin, hvoretter han arbeidet som privatdosent i offentlig rett. I 1916 ble han professor ved handelshøyskolen i Berlin, og i 1918 ble han dens rektor.

Etter novemberrevolusjonen ble Preuss 15. november 1918 utnevnt til statssekretær i innenriksministeriet og fikk oppdraget å forberede en ny forfatning. I Philipp Scheidemanns kabinett ble han utnevnt til tysk innenriksminister.

Han hadde blitt innvalgt i Berlins bystyre i 1895, og var mellom 1910 og 1918 æresbyråd i Berlin, og fra 1919 til sin død også medlem av den prøyssiske landdagen (delstatsparlamentet).

Preuss var medlem av Deutsche Demokratische Partei og av Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold.


Forgjenger:
 Friedrich Ebert 
Tysklands innenriksminister
Etterfølger:
 Eduard David