Hugo Damian von Schönborn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hugo Damian von Schönborn

Hugo Damian von Schönborn (født 19. september 1676 i Mainz, død 19. august 1743 i Bruchsal) var kardinal i den katolske kirke og fyrstbiskop av Speyer og Konstanz.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var tredje sønn av ialt 18 barn av den kurmainzske statsminister, og var nevø av kurfyrst-erkebiskop Lothar Franz von Schönborn. Hans brødre var fyrstbiskopene Franz Georg von Schönborn, Friedrich Carl von Schönborn og Johann Philipp Franz von Schönborn. Selv om han fikk en religiøs utdannelse, var han først ikke tiltenkt den geistlige stand. Etter studier i Würzburg, Mainz, Roma, Leiden og Löwen var han fra 1699 kompanifører i den keiserlige hæren.

Fra 1706 var han gesandt ved hoffet i Wien, men på forslag fra Friedrich August II av Sachsen og Polen ble han av pave Klemens XI utnevnt til kardinal. Han deltok på to konklaver, men fikk ingen innflytelse ved kurien.

I 1719 ble han valgt til fyrstbiskop av Speyer, takket være onkelens innflytelse. Hans mer enn tyveårige regjeringstid var en fredelig epoke, og han gikk inn for reformer i forvaltning og næringsliv. I 1722 innførte han almen skoleplikt.

Etter heftig strid med rådet i (den protestantiske) riksbyen Speyer forla han sin residens til Bruchsal, hvor han lot bygge et praktfullt slott, bl.a. med hjelp fra sin brors geniale byggmester Balthasar Neumann. I 1722 ble han koadjutor til bispedømmet Konstanz, men fikk først 18 år senere tatt dette bispedømmet i besittelse, da han etterfulgte Johann Franz Schenk von Stauffenberg.

Hugo Damian døde av malaria, som han hadde blitt smittet av i Roma. Hans levetid markerte høydepunktet for den mektige Schönborn-familiens innflytelse i det tyske rike. Han er en slektning av nåværende kardinal Christoph Schönborn, som også bærer hans fornavn.