Hugh Robert Wilson
| Hugh Robert Wilson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1885[1][2][3] Evanston | ||
| Død | 29. des. 1946[2][3] (61 år) Bennington | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Yale University The Hill School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Hugh Robert Wilson (født 29. januar 1885 i Evanston i Illinois i USA, død 29. desember 1946 i Bennington i Vermont) var en amerikansk diplomat som var minister i Bern og ambassadør i Berlin. I 1937 var han viseutenriksminister.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hugh Robert Wilsons foreldre var Alice Tousey og Robert Wilson. I 1902 avsluttet Wilson High School i Pottstown i Pennsylvania og begynte studier ved Yale University i New Haven, der han avsluttet i 1906 med bachelorgrad. I årene 1907–1910 arbeidet han i sin brors møbelforretning.[trenger referanse] I 1910 studerte han statsvitenskap ved École Libre des Sciences Politiques.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1911 begynte Wilson ved State Department, USAs utenriksdepartement. Han ble i 1912 sendt som legasjonssekretær til Lisboa i Portugal. Deretter var han frem til 1914 handelsattaché ved den amerikanske legasjonen i Guatemala by.[4] Så fulgte posteringer fra 1914 til 1916 i Buenos Aires i Argentina og fra 1916 til 1917 i Berlin i Tyskland. Lignende posteringer fulgte årene 1917 til 1920 etter hverandre i Wien, Bern, Paris og Roma.
I 1920 vendte Wilson tilbake til Berlin som ambassaderåd. I 1921 ble han sendt til Tokyo i Japan, der han var akkreditert frem til 1923. I årene 1924 til 1927 var han avdelingsleder i State Department. I 1927 var han medlem av USAs delegasjon til nedrustningskonferansen i Genève og ble i 1928 delegert til Folkeforbundet i Genève. Dessuten var han fra juni 1927 til juli 1937 minister til Sveits.[5] I 1930 deltok Wilson på flåtekonferansen i London.
I 1937 ble Wilson utnevnt av president Franklin D. Roosevelt til Assistant Secretary of State.[6][7].
I 1938 var Wilson i flere måneder USAs ambassadør i Berlin (3. mars-16. november). Han deltok ved NSDAPs partikongress i Nürnberg i september 1938 og brøt dermed den presedens som hans forgjenger ambassadør William E. Dodd hadde satt ved å holde seg unna. I Dodds fravær hadde ambassadens chargé d'affaires deltatt det forutgående år.[8] President Roosevelt kalte Wilson hjem for «konsultasjoner» i november 1938 etter Kristallnacht, med sine antijødiske utskeielser, og han vendte aldri tilbake til Tyskland.[9]
Mens han var ambassadør i Berlin forsøkte han å fremheve Nazi-Tysklands positive sider. Han anklaget den amerikanske presse for å være «kontrollert av jødene» og for å synge «hatets hymne mens anstrengelser ble gjort for å bygge en bedre fremtid». Han priste Adolf Hitler som «mannen som har dratt sitt folk opp fra moralsk og økonomisk fortvilelse og til den stolthet og åpenbare velstand det nå nyter».[10]
Deretter var Wilson til 1940 ved State Departement. Den 1. januar 1941 gikk han offisielt i pensjon, men ble etter angrepet på Pearl Harbor medlem av planleggingsgruppen for Office of Strategic Services.
Sammen med William Richards Castle jr., Joseph Grew og Joseph W. Ballantine, Assistant Chief of the Eastern Division, utgjorde Wilson «Japan Connection», som i 1941 forsøkte å forhindre at motsetningene mellom den japanske og den amerikanske regjering skulle føre til væpnet konflikt.[11] I 1941 underviste han også ved Yale.
I 1941 utkom hans memoarer, Diplomat Between Wars (New York, Longmans Green).
Verker[rediger | rediger kilde]
- The Education of a Diplomat (NY: Longmans, Green and Co., 1938)[12]
- Diplomat between Wars (NY, Longmans, Green & Co., 1941)[13]
- A Career Diplomat: The Third Chapter, The Third Reich (NY: Vantage Press, 1960)
- Disarmament and the Cold War in the Thirties (NY: Vantage Press 1963)
- Descent into Violence - Spain, January–July 1936 (Ilfracombe, Stockwell, 1969)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Hugh Robert Wilson, Munzinger IBA 00000002113, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Hugh Robert Wilson, BNF-ID 177451119[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ns3hkm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ REPORT OF HUGH R. WILSON, CHARGE D'AFFAIRES AT GUATEMALA. The steamship lines engaged in trade on the Pacific side of Guatemala — that is, between the Pacific ports of this country and San Francisco — are: The Pacific Mail Steamship Co. United States. Congress. House. Committee on Merchant Marine and Fisheries, United States. Dept. of State, Special diplomatic and consular reports: prepared for the use of Committee on the Merchant Marine and Fisheries, in answer to instructions from the Department of State, and dealing with methods and practices of steamship lines engaged in the foreign carrying trade of the United States, Govt. Print. Off., 1913 - 334 s.
- ^ «Hugh Robert Wilson - People - Department History - Office of the Historian». history.state.gov. Office of the Historian, Foreign Service Institute, United States Department of State. Besøkt 17. august 2019.
- ^ http://www.pbs.org/wgbh/amex/presidents/32_f_roosevelt/psources/ps_germanletter.html
- ^ Götz Aly, Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das nationalsozialistische Deutschland 1933-1945, Band 2
- ^ New York Times: "Wilson to Attend Rally," August 26, 1938, accessed September 1, 2011; New York Times: "Nazi Victory in Austria Stressed as Nuremberg Congress Opens," September 6, 1938, accessed September 1, 2011
- ^ New York Times: "U.S. Envoy Arrives to Report on Reich," November 26, 1938, accessed September 1, 2011
- ^ Erik Larson: In the Garden of Beasts
- ^ Barney J. Rickman III: «Trying to Avoid a Japanese-American War: America's 'Japan Connection' in 1937 and 1941,» i Southeast Review of Asian Studies, 26 (2004), 7, 8.
- ^ New York Times: J. Donald Adams, "A Diplomat's Formative Years," March 27, 1938, accessed August 31, 2011
- ^ New York Times: C. Hartley Grattan, "A Diplomat's Experience between Wars," March 30, 1941, accessed August 31, 2011