Huckleberry Finn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For film- og TV-produksjoner med figuren Huckleberry Finn, se Film & TV
Huckleberry Finn
The Adventures of Huckleberry Finn
Forfatter/e Mark Twain
Sjanger Roman; Dannelse, Robinsonade, Satire
Utgitt 1884
Oversetter Zinken Hopp (1949)
Olav Angell (1973)
Med flere
Huckleberry Finn av EW Kemble, fra den originale utgaven fra 1884.

Huckleberry Finn (også Huck Finn, på engelsk The Adventures of Huckleberry Finn) er en roman fra 1884 av Mark Twain og regnes som hans store mesterverk. Romanen handler for det meste om Huckleberry Finn og den rømte negerslaven Jims reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen. Romanen har blitt kalt «den store amerikanske romanen», «den amerikanske Odysseen» og «den amerikanske saga». «All amerikansk litteratur stammer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn», har Ernest Hemingway sagt om boka.

Om Huckleberry Finn[rediger | rediger kilde]

Handlingen i romanen fortsetter der romanen «Tom Sawyer» slutter. Denne gangen er det Huckleberry Finn, sønn av en alkoholiker og en god venn av Tom Sawyer, som er hovedperson. Etter løsningen av mordsaken fra forrige roman, ble han adoptert av en gammel tante, Enkefru Douglas, og blir tvunget til å legge opp sitt lofferliv, noe han ikke er spesielt glad for. Det er ikke hans alkoholiserte far heller, han misliker at sønnen skal ha det bedre enn ham selv. En natt kidnapper han sønnen og tar ham med til et hemmelig hus i skogen der han blir innelåst. Der legger Huckleberry en slu plan som fører til at faren og alle de andre tror at han er død. Med den friheten bosetter han seg på en liten øy hvor han senere møter den rømte slaven Jim som er mistenkt for mordet på Huck. Sammen reiser de nedover elven Mississippi for å komme nedover til slavefrie soner, og opplever mye rart under turen.

På tross av at Samuel Langhorne Clemens (alias Mark Twain) var sønn født inn i en slaveeierslekt og deltok på Sørstatene sin side under den amerikanske borgerkrigen, tok han klart avstand fra prinsippet om at noen skal eie andre slik at de kan nytte fordelene mens de som gjør jobben lider. Dette oppgjøret gjorde han gjennom spesielt gjennom romanene «Huckleberry Finn» og «Den tvilsomme tvilling», til tross for at Mark Twain som liten gutt ble oppdratt til å forakte mørkhudede mennesker. Derfor er boken betegnet som en av de første antirasistiske romanene i litteraturen.

Jeg-forteller[rediger | rediger kilde]

I motsetningen til den første boken om guttene fra byen St. Petersburg, «Tom Sawyer», blir historien i romanen gjenfortalt av selve Huckleberry Finn og ikke en tredje person. Her forteller Huck om alt som har skjedd på sitt eget barndommelige og munterlige språk og ikke i et voksent og skriftlig språk som «Tom Sawyer» er skrevet på. Derfor får man på mange måter en mer ekte følelse og en følelse av at man er til stede ved å lese der bruken av slang er sentralt når man leser «Huckleberry Finn». På grunn av bruken av dette virkemiddelet har derfor man stilt spørsmålstegn om Mark Twain virkelig var en rasist i og med at han formidler mange av den stereotypiske fordommene fra Sørstatene gjennom Hucks munn. Men det kommer også like mange holdninger fra Hucks munn som strider mot de typiske sørstatholdningene. Det viser bare hvor god Mark Twain var til å gjengi talespråk.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

«Huckleberry Finn» fortsetter på den samme linjen som man finner i «Tom Sawyer». Men, til forskjell fra «Tom Sawyer», tar Mark Twain den lenger opp i voksenverden ved å introdusere en av de store politiske tingen man var opptatt av på tiden for Huck (som befinner seg i barneverden); behandlingen av de ulike "rasene". Gjennom romanen, figuren Jim og vennskapet mellom Jim og Huck ville Mark Twain vise at det ikke er så farlig med dem som hadde mørkere hud enn deg selv og at de kan være like gode venner som alle de andre.

I tillegg til dette kan «Huckleberry Finn» bli sett på to personers utviklingshistorie: gjennom etiske problemstillinger, morsomme episoder, nestekjærlighet, sorg, rå vold og psykisk terror.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang gitt ut på Aschehoug forlag i 1930 under tittelen «Huck Finns bedrifter», oversatt av Egil Hjorth-Jenssen. Romanen har siden den gangen kommet ut i en rekke forkortede barneutgaver på diverse forlag, hvorav den mest gjenutgitte barneutgaven er Gyldendals utgave fra 1949, oversatt av Zinken Hopp. En fullstendig oversettelse av romanen, utgitt for en voksen målgruppe, ble første gang utgitt av Den norske bokklubben i 1973 i Olav Angells oversettelse, den er illustrert av Erik Palmquist.

Andre bøker Huckleberry Finn er med i[rediger | rediger kilde]

Illustrerte utgaver[rediger | rediger kilde]

Film & TV produksjoner[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

TV-produksjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]