Huang Shan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Panorama over noen av toppene
HuangShan.JPG

Huang Shan (på kinesisk: 黄山, pinyin: Huángshān, med betydningen «Gulfjellet») er en fjellkjede sør i Anhui-provinsen i østre Kina. Området er berømt for sin naturskjønnhet. Det har også varme kilder og naturbassenger. Huang Shan er et ofte benyttet motiv i tradisjonell kinesisk kunst og litteratur, og også i moderne fotografi.

Fjellene befinner seg innen byprefekturet Huangshan, som de har gitt navn til.

Verdensarv, masseturisme[rediger | rediger kilde]

Trapper bygget for turistene i fjellsiden.
HuangshanTop.JPG

I dag er fjellet et verdensarvområde, og er et populært besøksmål for turister. En ny form for turisme oppstod i kjølvannet av 3 D-filmen Avatar fra 2009, ettersom det ble kjent at fjellformasjonene i denne datadigitaliserte filmen, som de (delvis svevende) «Hallelujafjellene», var blitt inspirert av bilder fra Huang Shan. Det arrangeres turer til enkelte fjell som skal kunne gjenkjennes fra filmen.

I dette landskapet med delvis loddrette bergheng er turveiene svært godt utbygd – de består for det meste av betongtrapper. De benyttes også for all transport opp til de mange fjellhoteller, med ting som matvarer, gassflasker, fjernsynsapparater, sementsekker. All materialtransport finner sted opp trappene. De mange taubaner til hotellene benyttes bare til persontransport.

Fjellområdet kan lett nås av turister fra Shanghai, Hangzhou eller Wuhu.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Et kinesisk blekkmaleri fra Qingdynastiet med Huang Shan-motiv.
Huangshan.jpg

Av fjellkjedens fjelltopper rager 77 over en høyde på 1000 moh. De tre hyeste toppene er Lotustoppen (Lian Hua Fen, 1864 moh), Lyse spisstoppen (Guang Ming Ding, 1840 moh) og Himmeltoppen (Tian Du Feng, 1829 moh). Den førstnevnte, Lotustoppen, er blant de fem mest berømte kinesiske fjell, og representerer kunstnerisk sett en idealtype fjell for kinesiske malere gjennom århundrer: Steile klippevegger med bisarre formasjoner, knydrete bartrær som vokser i sprekker og utskring, og ofte innhyllet i et hav av skyer.

黄海树石 渐江.jpg

Fjellene ble til for omkring 100 millioner år siden under mesozoikum, da en urtidssjø forsvant på grunn av en landstigning. Senere, under tertiærtiden, ble landskapsformene påvirket av isbreer. Mange steder oppstod det «skoger» av steinpillarer.

Fra Qindynastiets tid var Huang Shan kjent som Yishan. Dagens navn fikk fjellene 747 e.Kr. ved et keiserlig dekret, etter at den høyt skattede dikteren Li Bai fra Tang-dynastiets tid benyttet dette navnet i sin poesi. Men fjellene er ikke gule. Det er forskjellige antagelser om motivet bak dette navnet. Man antar gjerne at det var en oppkalling etter Huang Di (Den gule keiser), en kinesisk urkeiser fra legendenes verden som mytologisk ansees som hankinesernes stamfar, og en beslektet legende vil at at disse fjellene var hvorfra Den gule keiser steg opp til Himmelen. Nok en legende hevder at Den gule keiser «styrket den moralske karakter i fjellene og utviklet udødelighetspiller her», og dermed gav fjellene sitt navn.

Fjellene var i kinesisk oldtid temmelig ugjennomtrengelige, men navneskiftet på 700-tallet synes å ha utløst en helt ny interesse, og mange templer ble deretter bygget i området.

Plantelivet i området følger høyden: Under 1000 moh finnes tropisk skog. Løvskog vokser på 1100 meters høyde og opp til tregrensen ved 1800 meters høyde, og over dette består vegetasjonen av gressmark. Området har en variert flora, en tredjedel av Kinas mosefamilier og mer enn halvparten av bregnefamiliene er representert i fjellene.

Huangshan steps.jpg

Ettersom fjellene ofte er omgitt av skyer, tillater den at besøkende til fjelltoppene får se skyene fra oven og kan skue de interessante lyseffektene som byr seg frem da. Skysjøen (på kinesisk: 雲海, Yunhai) og Buddhas lys (佛光, Foguang) er slike fenomener som lokker mange turister. I snitt synes Buddhas lys kun et par ganger i måneden.

De varme kildene i området ligger ved foten av Den fiolette skytoppen. Vannet holder året rundt en temperatur på 42 °C. Vannet har høye konsentrasjoner av karbonat, og kildene oppsøkes gjerne av badende fordi de sies å ha kurerende effekt mot hud- og leddsykdommer og nervesykdommer.

De fleste naturlige bassengene finnes i Songguområdet. Noen særlig velkjente vann i området er Den gamle drages basseng (Lao Long Tai), Den grønne drages basseng (Qing Long Tai), Den blå drages basseng (Wu Long Tai), Den hvite drages basseng (Bai Long Tai) og Jadedammen.

Mao Feng («Pelstoppen») er et berømt grønt te fra Huangshanområdet och har fått sitt navn fra lodne biter av teblad.

Huangshan ble i 1990 oppført på UNESCOs Verdensarvliste for sin eksepsjonelle naturlige skjønnhet og for sine roll som habitat for uvanlige og truede arter. Det omfatter 154 km²og har en buffersone på 142 km².

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]